Oppdatert 24. juni: I dag kom nyheten om at romanen Enok er innkjøpt av Kulturrådet. Vi gratulerer!

Bjørn Johnsen er ikke den som liker å markedsføre seg selv eller selge bøker, så Enok kunne fort ha gått meg hus forbi. Men etter tips fra redaktør Nina Grove Hanssen måtte jeg finne ut hva som var så spesielt med denne romanen. 

Gruet seg til å samarbeide med en redaktør

Redaktøren var nemlig fra seg av begeistring over å få jobbe med dette forfattertalentet. Utenom forfatteren er det jo hun som kjenner boka best. Redaktør Nina Grove Hansen beskriver Bjørn Johnsens roman slik: “Enok vibrerer av spenningen ved å bli voksen på en måte jeg aldri har opplevd før – den ulmende, overveldende spenningen ved å gradvis innse at ting sjelden er slik de fremstår. Romanen kombinerer suverent underholdning og kunst på en måte som er uvanlig her i landet, hvor det for det meste er enten eller.”

Selv gruet forfatteren seg til samarbeidet med BoldBooks-redaktøren:

– Jeg hadde ei klar innstilling om at jeg var nødt til å gi meg på flere punkter – hva er ellers hensikten med å betale en redaktør? Og jeg var fornøyd med det jeg hadde skrevet. Jeg bestemte meg for å være høflig, ydmyk, holde på mitt – men likevel gi henne en sjanse.

Resultatet ble ganske annerledes enn han hadde sett for seg:

– Da redaktøren foreslo at jeg skulle sløyfe 14 000 ord (ca 40 sider) – ja, da jublet jeg. Fordi jeg forsto alt hun sa. Jeg elsker å skrive, også når jeg er ute på viddene, men Nina fikk meg inn på sporet og gjorde meg målrettet. Hun satte seg i respekt med grundig gjennomlesning, klare meninger og ærlige kommentarer – romanen vokste i kvalitet. Jeg skylder henne en stor takk, det er min ærlighet tilbake. «Enok» er en roman jeg er stolt av.

Film-potensiale

Forfatteren har skrevet en annerledes krim som gir inntrykk på leserne. 

– Enok er en forkledd oppvekstroman. Kamuflert gjennom en baksidetekst som skal lokke krimelskere til å lese om brutale mord og uventede dødsfall. Men mellom permene skal leserne finne mye annet – ei fortelling om to gutter som blir sett på som tapere. De finner trøst i hverandres vennskap, og gjennom oppveksten i et lite øysamfunn viser de gradvis sine storheter; evnen til å observere detaljer, og en nærmest dyrisk sportrang som ikke gir fred før riktige konklusjoner ligger på bordet. Veien de skal gå er langt fra enkel, men de elsker kampen. Sannheter åpenbarer seg som gjennom tåkedis, der farlig begjær og svik avsløres. Jeg ønsket at «Enok» skulle skrives i plogform – med det mener jeg at den skulle favne bredt og gradvis spisses. Likevel er det sikkert noen lesere som blir skuffet over at dette ikke er ei rein krimbok, men til nå har de tiet om det.

Boka har fått overstrømmende mottakelse med flotte tilbakemeldinger i aviser, radio og blant bloggere – terningkast fem og seks:

• “Kjære regissører og filmfolk, se opp for dette verket. Det kan være et strålende manuskriptet til en norsk storfilm” Terningkast 6. Anmeldelse av Martin Schürholz, oversetter av nordisk litteratur.
• “Språket i Enok’ er av ypperste klasse. Den er fjærlett, men innholdet treff deg til tider som ein kampestein. Dialogene flyt strålande, og hovedkarakterane har gode karakteristiske særpreg over seg. Med sine 102 kapitler, og eit solid og spanande innhold, er denne romanen ei bok som ein verkeleg slit med å leggja frå seg. Anbefales.” Terningkast 5. Anmeldelse av Kjell Magne Gjøsæter, Bokblogger.com.
• "ENOK er en bok som har fått meg til å le og grine, og humre ettertenksomt. Jeg gir den en sterk femmer!" Bokblogger Kari.
• “En multikunstner av rang”, Radio Nord Norge.
• “Bjørn Johnsen har en god penn, skriver lekende lett og har en rik, original bildebruk fri for floskler. Natur-lyriske passasjer gjør sitt til at det blir en vakker leseopplevelse. Dette er ei bok du nødig legger fra deg før siste side er lest. Anbefales!” Midtinorge.no

Multi-kunstner

På spørsmål om hvorfor han valgte å gi ut boka selv sier Bjørn Johnsen at det er flere grunner:

– Dette er min tredje roman, har også utgitt de andre selv – de har en tråd mellom seg, selv om hver kan leses uavhengig. En annen grunn er litt spesiell – jeg komponerer musikk til romanene – og denne musikken ønsker jeg å ha alle rettighetene til. Når jeg likevel var inne på tanken å la andre forlag stå for utgivelsen, var det for å slippe alt ståket rundt en utgivelse, slik at jeg kunne komme kjapt i gang med ny roman. Noe sier meg at jeg uansett må stille opp for lanseringen. Det er skrivingen som er det magiske. Jeg sitter midt i en granskog og lar meg fortrylle av all verdens plot og ordmagi som fantasien min kan komme opp med.

– Hva har vært det vanskeligste med å gi ut selv?

Det verste med å gi ut selv, er jobben med å drive eget forlag og stikke fram hodet for å markedsføre. Jeg kommer aldri til å be venner om terningkast eller skryteomtaler i bokelskere.no – jeg har for mange begrensninger for slikt.

Vondt for å selge 

– Og hva har vært det beste med å gi ut selv?

– Den største opplevelsen med å gi ut bok er øyeblikket da den ligger i hånda for første gang, og jeg ser at jeg traff på estetikk. Jeg er nøye på slikt. Her jobber jeg på en spesiell måte, lar omslaget komme tidlig i skriveprosessen, og skriver det inn i romanen slik at fortelling og omslag bli en kjærlig enhet. Bildet utpå permen gir meg en historie som blir til ord og boksider. Nå er jeg veldig heldig som har tilgang til kunstneren jeg setter høyest i landet, Elisabeth Werp. Vi har et samarbeid der hun får bruke min musikk, og jeg hennes kunst.

Skal man gi ut selv må man også drive med salg og markedsføring, men Bjørn Johnsen er beskjeden på egne vegne og sier at han dessverre ikke er noen god selger:

– Jeg liker ikke å stikke hodet fram og heller ikke å lure ei bok på noen. I salgsøyeblikket tenker jeg at boka sikkert ikke er verdt å kjøpe – jo kanskje dersom de får den for halv pris. Jeg har laget meg ei forfatterside, facebook.com/forfatterbjoern, der jeg selger bøker som betales med vipps. Boka kan også bestilles hos alle bokhandlere. Angrer på at jeg ikke hentet mer hjelp til kunsten å selge. 

Testlesere og profesjonelle fagfolk

– Har du noen råd til andre som vil gi ut sin egen bok?

– Kos deg med skrivingen, dette er det viktigste. Samtidig anbefaler jeg å ha kontinuitet i arbeidet. Det som passer meg best er å skrive før resten av verden står opp, fordi jeg er en morgenfugl. Andre liker kveldene – men det viktige er å ikke ha for mange dager mellom øktene. Når jeg er underveis og synes jeg skriver glimrende, har jeg lært å holde kjeft om det og lar skrivingen fortsatt være en ensom ting.

Forfatteren har fått god hjelp til å bearbeide teksten:

– Jeg velger meg etter hvert åtte testlesere, fire som kjenner meg og fire som ikke kjenner meg. Og nå har jeg lært at proffene får ta seg av språkvask, korrektur og redaktørarbeid. Når granskogen er på det mørkeste, er det godt å ha en digital fot innenfor ei skrivegruppe som «Skriverne». Der passer jeg på å være positiv og hjelpsom. Neste gang er det jeg som trenger hjelp.