Hanne Kristin Rohde gir ut ny kosekrim på eget forlag: “Fremtiden tilhører forfatterne”

Intervjuer: Kristin Over-Rein
Portrettfoto: Trond Heggelund

Eksklusivt intervju med Hanne Kristin Rohde ved lansering av boka Ilddronningen, 11.11.2024, på hennes eget Moonlight forlag. 

Hanne Kristin Rohde er en av Norges mest kjente krimforfattere og tidligere politisjef i Oslo. Etter seks bestselgende krimbøker på Kagge forlag, velger hun nå en ny vei ved å gi ut Ilddronningen, første bok i den nye Måneflora-serien, på sitt eget forlag, Moonlight. 

Denne gangen beveger hun seg inn i sjangeren “kosekrim,” hvor mystikk og menneskelig dybde smelter sammen. Selvpubliseringen gir Rohde frihet til å skape og utforske uten ytre begrensninger. 

I tillegg til redaktør har hun engasjert profesjonelle i alle ledd av utgivelsen og benyttet tjenester fra BoldBooks – en norsk plattform som spesialiserer seg på å gi forfattere full kontroll over egen utgivelse. 

Resultatet er en bok som reflekterer en ny og personlig retning for forfatteren, hvor hun kombinerer tradisjonell etterforskning med temaer som indre reise, psykologi, og spiritualitet. Her deler Hanne Kristin Rohde sine tanker om boken, bakgrunnen for valget om å stå på egne ben i bokbransjen, og hvordan en spirituell oppvåkning påvirker både livet og forfatterskapet hennes. 

Sin egen verste fiende

– I dag  (11.11.2024) lanseres boka Ilddronningen. Hva handler denne boka om? 

– Boka er en koselig krim, som har to spor: Den tradisjonelle etterforskningen etter at det har skjedd et drap og karakterreisen til jordmor Lerke Lydersen som snakker med ufødte barn. Disse samtalene er ikke noe hun tror på selv, de bare skjer. Og redder liv. For da en død person på mystisk vis blir funnet i en kongegrav på Mølen, blir Lerke tvunget til å åpne døra til kottet hvor hun har gjemt seg siden hun var barn. 

Helt fra den gang hun fikk med brev hjem fra rektor fordi hun hadde sett ting andre barn ikke så. Da hun ble tvunget til psykolog fordi hun ble stemplet som lystløgner. 

Ilddronningen er fortellingen om å være sin egen verste fiende, i tillegg til å risikere familie, venner og samfunnet på nakken om du avslører så mye som et fnugg av den du egentlig er. 

Dette er boka om to parallelle etterforskninger, der den ene fører til pågripelse og den andre til frihet. 

Er virkeligheten en illusjon?

– Det er den første boka i Måneflora-serien. Hvor kom det navnet fra? 

– Måneflora er ikke et ord som er å finne i en tradisjonell ordbok. Ordet skrev seg selv inn i manus da en av karakterene spurte hovepersonen Lerke hva som var hennes vakreste ord. Jeg ble faktisk overrumplet! 

For meg trekkes assosiasjonene rundt ordet «Måneflora» til mangfoldet under månen. Månen alene symboliserer mange ting, som natt, det ubevisste, psyken, kvinnen, skyggesider. Fordi dette er en krim, assosierer jeg videre til unge jenter, hva som skjer med dem som vi ikke ser, i natta eller i det skjulte (månen skjuler mer, ettersom den ikke skinner like sterkt – eller den setter et annet lys på). 

En del av meg tenker at det også kan handle om det som skjer med jenter som vi ikke får med oss, enten fordi det er skjult eller fordi vi ikke følger med, altså overgrep.Måneflora handler også om illusjoner, om de lagene av løgn mennesker skaper oppå virkeligheten i hensikt å skjule noe. 

Det handler om individer som oppdager sin sannhet. Og så handler måneflora om at det vi kaller virkeligheten kanskje er en illusjon. Ordet måneflora er kort oppsummert alt som er hele deg og din sannhet. 

Når meningsmotstanderne rakner

– Hva er en Ilddronning? 

– Mange vil kjenne igjen tittelen Ilddronningen fra tarotkortstokken. Det er mange tolkninger av Ilddronningen, men for meg handler det om å våge å være hele meg. Våge å kjenne på helheten av tanke, hjerte og sjel, og ikke la andre bestemme hvem jeg skal være. 

En ilddronning forklarer seg ikke for noen, hun står godt i egen styrke, og er nysgjerrig på de sidene av seg selv hun ennå har til gode å oppdage. En ilddronning er redd og svak, men også tolerant og sterk. 

Jeg kan avsløre at jeg har projisert deler av meg selv inn i Lerke. Det er nemlig veldig ugreit å stenge av store deler av seg selv på grunn av at noen meningsmotstandere rakner. Eller på grunn av kulturell intoleranse. 

Hvor dypt er vi villig til å grave?

– Kan du fortelle mer om planene for serien og hva du vil oppnå med den? 

– Intensjonen med Månefloraserien er å underholde og inspirere. En sjanger som har blitt stor i Sverige og mange andre land, er den såkalte cosy crime. 

Veldig mange mennesker liker å synke ned i godstolen eller på stranda med et mysterium mellom to permer, men ikke alle liker vold, gørr og mye blod. Derfor har jeg bestemt meg for å skrive en serie som tilfredsstiller jakten på en gjerningsperson, men som samtidig går dypere. 

Og hvorfor vil jeg dypere? Svaret er at det er et moralsk dilemma å gjøre drap til underholdning. I mine krimbøker om Wilma Lind har jeg alltid med noen betraktninger rundt etikk. Denne gangen ønsket jeg å ha et tungt fokus på hva som skjer med mennesker når det verste av det verste rammer oss. 

Jeg blir aldri den samme, sier vi. Men er det sant? Hvor dypt er vi villig til å grave? Og hvor mye tåler omgivelsene, familien, samfunnet? 

Intensjonen min er å utfordre, skape sinne, latter og tårer. Drømmen er at en formulering, en tanke eller et utsagn i boka gir inspirasjon til bevegelse i leserens eget liv. 

Bokbransjen i et paradigmeskifte

– Du gir jo ut krim på Kagge, men denne boka har du bestemt deg for å gi ut selv, hva er grunnen til dette? 

– Det er med en viss skrekkblandet fryd at jeg gir ut på mitt eget Moonlight forlag. Jeg har hatt og har et nydelig samarbeid med folket hos Kagge forlag. Likevel mener jeg at fremtiden i større grad vil handle om forfatterens rett til eget verk, og at det kommer til å tvinge seg fram andre modeller for royalty og samarbeid. 

Vi står midt i et paradigmeskifte i hele bokbransjen, der jeg i denne omgang nøyer meg med å nevne at det i fremtiden ikke vil være slik at A-forfatterne er på store forlag og B-forfatterne er tvunget til å gi ut selv. Det er mange holdninger som nå brytes. 

Og så er det jo artig å lære hvordan prosessen fram til ferdig bok er. 

Ba universet om et tegn

– Hvordan har du gått fram med å gi ut bok på eget forlag, har du gjort alt selv, eller har du hatt bistand i prosessen? 

– Et spørsmål som meldte seg var om jeg skulle gi ut boka selv. Derfor sendte jeg en anmodning til universet: Hvis det er meningen at jeg skal gi ut boken selv, gi meg minst ett tegn. 

Dagen etter mottok jeg en epost fra min redaktør, som fortalte at han skulle over i andre oppgaver! Omtrent på samme tid kontaktet jeg Åsmund Seip, poeten som gir meg poesimedisin hver eneste dag. Jeg sendte en melding og takket for at han skriver og deler. Han svarte: «Kanskje vi skal være hverandre til bry en dag og møtes over en kaffe?» Vi møttes, og han fortalte om en kvinne jeg burde møte. «Hun er redaktør og heter Sonja Helene Dalseth.» Ingenting er tilfeldig. 

Resten av produksjonen har gått i Boldbooks' kanaler – språkvask og korrektur, omslagsdesign, ombrekking og trykkfiler. Lydbok. Det er veldig deilig å ha denne plattformen hos Boldbooks hvor jeg kan hente råd og finne dyktige folk. 

Tjenester fra BoldBooks:
Coverdesign/ombrekk/trykkfiler/e-bok: Marta Dec 
Språkvask/korrektur: Edward Reibo 
Lydbok: Nitro lydstudio

Norge er et u-land

– Hva er forskjellen på Wilma-Lind-bøkene og Måneflora-bøkene? 

– Wilma Lind-bøkene er ren politikrim. Det er seks bøker i serien hittil, og jeg har ønsket å vise fram politilivet fra innsiden, med humor, konflikter og etterforskning. Serien har hittil solgt i 300 000. 

I Wilma Lind-serien skriver jeg med et strammere språk. I Månefloraserien tillater jeg meg å slippe til mer av det jeg bærer i meg, noe som speiles i språket. 

I skjul for definisjonspolitiet 

– De siste årene har du vært åpen om en spirituell oppvåkning, blant annet har du begynt å snakke med dyr. Du framstår utad, som en ganske annen Hanne Kristin enn den gangen du var politisjef i Oslo. Hvordan har den spirituelle siden av deg blitt mottatt av andre? Er verden åpen for slikt nå, eller møter du noen fordommer? 

– Jeg har nok vært en Ilddronning i mange år før den siden av meg smalt ut i offentligheten. Jeg har alltid erfart en større realitet enn det den materielle fysikken kan måle og veie. Det er svært mye som er naturlig for meg, som kvantefysikken og den frie vitenskapen har bevist utenfor rimelig tvil. 

Dessverre kommer vi ikke utenom at Norge er et u-land hva kommer til toleranse, nysgjerrighet og fleksibilitet. Heldigvis er det mye som peker i retning av at vi allerede befinner oss midt i et paradigmeskifte, der stadig flere våger å være hele seg. Mange mennesker erfarer det som betegnes som paranormale fenomener og våger å erkjenne det. 

Jeg er veldig glad for denne utviklingen, men vil samtidig understreke at det på dette området som på alle andre områder vil være mennesker som kommer til å misbruke andre menneskers tillit. Det betyr ikke at fenomenene som oppleves og erfares  som sådan er usanne, men at de brukes feil. 

Da VG valgte å smelle ansiktet mitt ut på forsiden av avisen i mars 2019 med overskrift «Rohde hevder hun har skjulte evner», så var det ikke etter mitt ønske. Det ble rop og skrik og store bokstaver på Twitter fra akademikere, journalister og nettroll. 

Det offentligheten ikke så, det som gikk stille under radaren, var alle som kontaktet meg direkte, på gaten, på epost, sms og andre sosiale medier. Jeg druknet i takknemlighet, fordi jeg våget å «gå foran». 

Jeg var totalt uforberedt på en slik overveldende respons, og er til dags dato både glad og trist, fordi det er så mange mennesker som gjemmer seg av frykt for definisjonspolitiet. 

Min sannhet er at verden alltid har vært og er åpen for den høyere bevisstheten vi bærer i oss, det er medmenneskene som begrenser den. Vi må selv velge når vi er klare for å leve i pakt med den vi er. Min gevinst etter oppslaget ble at jeg fikk min fulle frihet til å være meg. Jeg har aldri følt meg friere, tryggere, sterkere.

Frykter at boka ikke blir sett

 – Boka lanseres 11.11, er det en magisk dato? 

– Numerologien sier at tallet 11 et mestertall, noe som blant annet betegner mer åndelighet og intuisjon. Det betyr at 11.11. er en morsom dato å legge lanseringen til. 

Jeg har faktisk registrert flere forfattere som har valgt denne dagen som lanseringsdag, noe som kanskje speiler oppvåkningen og paradigmeskiftet jeg nevnte i spørsmålet over. 

– Hvor får man kjøpt boka? 

– I skrivende stund kan du kjøpe boka via min nettside hannekristinrohde.no. Den kan kjøpes hos Norli bokhandel og den kan bestilles i en rekke nettbokhandlere. 

Munn-til-munn-metoden

– Hva er det skumleste og det mest givende med å gi ut bøker på eget forlag? 

– Vi er lært opp til at penger er svært viktig. Derfor er det lett å frykte store økonomiske tap ved å utgi boka selv. Det jeg frykter aller mest er vel likevel at boka ikke blir sett. Det er så mye informasjon, så mye reklame, så mange tilbud, at vi drukner i opplysninger. 

Jeg tror at boka vil begeistre og provosere, men jobber voldsomt med å løfte den inn i synsfeltet til potensielle interesserte. 

Heldigvis har Liv Gade, Norges bokinspirator, blurbet følgende på omslaget: «En annerledes og utfordrende bok. Gled deg, les sakte». Det betydde mye for meg at hun likte boka. 

To bokbloggere har testlest, og har jublet: @lese.mer: «oppslukende fra start til slutt. Spennende og mystisk. En pageturner» @lesestunder: «…en slik bok som er umulig å legge fra seg. For meg er dette fem av fem stjerner». 

Jeg tror at vi fremover må basere oss mye på munn-til-munn metoden. Det går litt langsommere, men kan være verdt det. 

Ønsker mer smuglesing på senga

– Når kan vi forvente at neste bok i serien kommer? 

– Jeg er godt i gang med neste bok, og den lanseres etter planen høsten 2025. På Moonlight forlag – mitt eget. 

Til slutt har jeg lyst til å si at vi må sammen slå et slag for lesegleden. Den generasjonen som vokser opp står i fare for å ikke få oppleve hvor vidunderlig det er å forsvinne inn i en god bok. Det er leit, synes jeg, som ennå minnes utallige ferier med Bobsey-barna, Barna i Bakkebygrenda, Detektiv Nancy Drew og mange flere bøker som ble smuglest på senga etter at lyset skulle vært slukket. En uskyldig ulydighet som neppe skadet meg vesentlig.

Se hvilke bøker Hanne Kristin Rohde har gitt ut selv på forfatterprofilen hennes på BoldBooks