3 fulle hus og strålende anmeldelser

Gunnar Hauk Gjengset har en imponerende karriere som forfatter. Han har demonstrert mot fengslede forfattere i Sovjet og blitt dømt til ett års straffeleir, sultestreiket og blitt tvangsforet, tatt doktorgrad i Samisk litteratur, skrevet sakprosa og lyrikk og representert Norge under Frankurtmessen i 2019. Nå er han aktuell med nyoppsetning av “Kråkeslottet”, som han skrev og ga ut på eget forlag, og som har fått tre fulle hus og strålende anmeldelser.

– Prosessen med å skrive Kråkeslottet kom egentlig i gang som resultat av en langvarig irritasjon over manglende teater-tilbud til barn: Dette markedet er totalt dominert av Thorbjørn Egners tekster, som ikke egentlig er drama i det hele tatt: Både Folk og røvere i Kardemomme by og Hakkebakkeskogen er skrevet som prosa, sier han til BoldBooks.

Jeg vokste opp med dette stoffet: Kardemomme-boka kom ut i 1955, og ble bearbeidet for teater året etter – da var jeg ti år. Og siden tanta mi var konsertmester på Trøndelag Teater, fikk jeg sett stykket mange ganger fra orkestergrava. Og allerede da stusset jeg over at selv om dette stykket var skrevet for barn, var det jo bare voksne med her? Unntatt Tommy og Kamomilla da, som har nesten ingen replikker. Men det var jo ikke så rart, for om jeg reiste meg opp og skuet ut over teater-salongen, var det jo dobbelt så mange voksne som barn der. 

Min barndoms erfaringer med to foreldre som ikke gjorde jobben sin (Aldri for sent å skaffe seg en lykkelig barndom, Trondheim 2005), og hvilken magisk kraft en teateropplevelse har på folk i alle aldre, fikk ny næring da jeg selv ble far, og senere bestefar. Jeg kunne da ta med enda to generasjoner i teater, for å oppleve at her har ingenting skjedd! 

Sammen med komponist Ingrid Kindem, som jeg kjente fra tiden i Studentersamfundet i Trondhjem, begynte jeg å skrive på Kråkeslottet, med Terje Mærli som profesjonell leser. Stykket er egentlig skrevet for voksne skuespiller – men da Musikalfabrikken i Trondheim ble interessert i stykket rundt 2020, har jeg skrevet om teksen til flere, men kortere replikker, for langt flere stemmer. Den endelige scene-versjonen er blitt til gjennom samarbeid med instruktør, koreograf, komponist og sceneansvarlige.

Oppturer og nedturer i forfatterskapet

Gjengsets forfatterskap er preget av et liv med unike opplevelser. Han demonstrerte mot fengslede forfattere i Sovjet på 1970-tallet og ble dømt til ett års straffearbeid. 

– Jeg demonstrerte i Leningrad, delte ut løpesedler og ble arrestert og internert i et kriminal-asyl. Det ble holdt en rettssak, og jeg ble dømt til ett år i straffeleir. Før rettssaken sultestreiket jeg, helt til streiken ble stanset med tvangsforing, en praksis som sammenlignes med waterboarding, og som er listet som tortur. Disse erfaringene gjorde at det tok 26 år før jeg orket å skrive om dem. Men den ene av de to forfatterne jeg demonstrerte for å få løslatt ble faktisk løslatt, og general Grigorenko emigrerte til USA. 

Etter mange år skrev han om disse opplevelsene i boken “Under jernteppet” etter oppfordring fra den legendariske forlagssjefen William Nygaard på Aschehough, kjent fra Rushdie-saken. Gjengset forteller også om nedturer i forfatterskapet, der han blant annet ble betalt for å ikke gi ut en bok om Gustav Vigeland. 

– Da tidligere direktør Tone Wikborg ved Vigelands-museet røpet at hun ville skrive en biografi, brøt Aschehoug kontrakten min og betalte meg en masse penger for IKKE å gi ut boka! Trøsten var at Wikborg gikk til et annet forlag, og at boka ikke ble noen suksess. Selv skrev jeg om biografien til en musikal, og Oslo Nye var nesten interessert, men Vigeland er nok litt tvilsom, selv om vi er stolte av parken hans. 

Trangen til å skrive

Som forfatter har Gjengset alltid hatt en trang til å skrive og oppfordrer andre forfattere til å reflektere over hvorfor de skriver og å bruke tid på å sortere inntrykk fra barndommen. 

Må du, så må du. Et overordnet råd til alle som bedriver kunst, er at de forsøker å bruke litt tid på å tenke over hvorfor må jeg det? Da kommer du ikke utenom barndommen, for det er der det hele starter – du vokser videre med et ubendig ønske om og behov for å bli sett! Så rådet er å bruke litt tid til å få sortert de viktigste inntrykkene fra barndommen – for å skaffe deg en nødvendig distanse. Selv mener jeg at distansen bør være så stor at du slipper å plage folk med 6 bind om oppveksten din, slik Knausgård gjør. For i forsoningen ligger forklaringen.

Veien videre 

Gunnar Hauk Gjengset ligger ikke på latsiden. Nå planlegger han å stifte eget teater, “Hauk Magiske Teater”, og gjennom en 4-årsperiode sette opp hele katalogen sin. Samtidig som han fullfører et sci-fi -prosjekt. 

– Jeg har et par refuserte romaner fra 70-tallet, som i dag er merkelig moderne – derfor har jeg påbegynt en mer sci-fi – preget roman, på engelsk, Man 4.0 – om en ny mutasjon av ... men her vil jeg ikke røpe mer! Kanskje som en tv-serie gjennom de kanaler som Dramatikerforbundet - fagforeningen min – har med internasjonale kontakter. 

Men det neste man kanskje får se av meg, er en musikal jeg nettopp skriver på, hvor jeg bruker mange av mine tekster, både på norsk og engelsk, som er blitt tonesatt opp gjennom årene. Stykket heter selvfølgelig Da Capo, og kommer kanskje på et teater nær deg ... og her bør man ikke glemme at begrepet capo også brukes om et mafiasjef …