Det er aldri for sent å følge drømmene sine

– Drømmen min var å skrive boken og fortelle historien. Jeg ønsket å nå ut til flest mulig, og krysset fingrene for at den ville få en god mottagelse. Ingen fikk lese et ord, utenom en flink redaktør, språkvasker og korrekturleser som jeg fant gjennom BoldBooks. Jeg var livredd for å bli påvirket av andre. Dette skulle være mitt verk, helt og holdent, forteller Anita.

Hun la vekt på handling og driv for å holde på leseren. Ikke for alt i verden måtte de legge fra seg boken når de først hadde begynt på den. Derfor ble det korte kapitler som slutter overraskende, for å få leseren videre. Det blir vekslet mellom ulike handlinger for å holde på spenningen og drivet. De skulle leve seg inn i historien. Og akkurat det får hun mange tilbakemeldinger på. Leserne klarer ikke å legge fra seg boken når de først har begynt på den!

– Videre var jeg veldig opptatt av å skape troverdige personer som leserne kan like eller mislike. De skulle bli glade og fortvilet, sinna og lei seg, føle vemod og sorg, ømhet og engstelse. Hele følelsesregisteret skulle tas i bruk. Leseren skulle også kjenne på den kalde vinteren, den mugne kjelleren og den deilige duften av vår. Naturen og årstidene har således fått en god plass. Fallhøyden var derfor stor, egenrådig som jeg er, utdyper hun.

Desto større var  gleden da boken fikk en enestående god mottagelse. Det hun hadde håpet på slo til. Folk ble hektet og levde seg inn i historien og menneskene i den. De har spurt henne om Ragnhild, vært sinna på fruen og lurt på om det blir par av Ingrid og Bjørn. De trygler henne om en oppfølger, for de vil så gjerne følge personene videre i livet.  

– Da blir jeg rørt og glad, takknemlig og ydmyk. Og faktisk har jeg aldri følt det så intenst som jeg har gjort det  nå disse to månedene etter at boken ble lansert. Det er som jeg må klype meg i armen for å tro at det virkelig er sant.

En hyllest til alenemødrenes kamp på 50- og 60-tallet

«Skammens mødre» er en historisk roman om alenemødrenes tøffe kamp på 50- og 60 tallet, basert på en sann historie. Vi følger Anna og etter hvert hennes fire venninner som alle får barn utenfor ekteskap og må kjempe hardt for tilværelsen i en tid da enslige mødre ble sett ned på og fordømt. De møter store utfordringer både med familien, arbeidsgivere, husverter og byråkrater, og flere føler seg tvunget til å ta vanskelige valg som får store konsekvenser. 

De får kjenne på skammen og fordømmelsen, men de fem venninnene tar opp kampen både mot det velstående borgerskap og fornedrelsen fra omgivelsene sine. Gjennom sterke vennskapsbånd og kvinnelig kløkt viser de at det var mulig å ta igjen, også for de som sto lavt på den sosiale rangstigen. Deres ukuelige arbeidsmoral og stolthet kommer også godt til uttrykk gjennom disse landsens kvinner. Her er det nok mange som har noe å lære. 

Kvinnekampen og nødvendigheten av denne kommer tydelig frem. Andre viktige tema i fokus er adopsjon og barnehjem, familierelasjoner og byråkraters nådeløse opptreden overfor samfunnets svake.

– Mange lesere har gitt uttrykk for at de ikke visste hvor galt det var. Og det viser nødvendigheten av boken. Det finnes en skammens mor i nesten alle familier, men de har blitt tiet i hjel. Kan boken føre til større åpenhet om familietragediene som ingen har snakket om, har den gjort sin misjon, forteller Anita.

Etter utallige positive tilbakemeldinger er hun sikker på at det allerede har skjedd.

Boka beskriver oppvekstmiljøet og livet i Bergen på denne tiden. Man kommer godt under huden på miljøet, både sett med de voksnes og barnas øyne. Og det har for mange lesere gitt en god gjenopplevelse for tiden som var, og for andre gitt en ny forståelse for en verden de tidligere ikke hadde særlig kunnskap om.

– Jeg har skrevet boken for å hedre disse kvinnene og fortelle deres historie. De selv var beskjedne og sto ikke på barrikadene, men de ofret seg og sto på til det ytterste for barna. Jeg har selv vokst opp med en alenemor som aldri klaget selv om hun jobbet og slet for ingenting.

Boka er til for mange, da den tar opp mellommenneskelige tema, etiske problemer og følelser som er viktige også i dag. Tema som me too, narkotikaproblemer/rus, politiovergrep, mobbing og de eldres situasjon. Men også gleden over livet og kjærligheten, naturen, dyrene og det viktige vennskapet og samholdet.

1000 bøker utsolgt på to måneder

Det første opplaget på 1000 bøker ble utsolgt på to måneder, og i disse dager venter hun på 5000 nye bøker. Bestillingene strømmer på både fra privatpersoner og de store bokhandlerkjedene, og hun har fullt opp med å sende bøker og holde kontroll på alle bestillinger.

Bergens Tidende skrev en tosiders reportasje om det enestående salget til debutanten som forlagene ikke ville ha, men som nå selger så det griner. Og bokhandlerne promoterer boken med gode plasseringer og anbefalinger fra dem. 

 – Det er bare helt fantastisk og jeg er utrolig takknemlig og heldig som har fått en slik pangstart, stråler Anita.

Hvordan klare alt dette – uten et forlag i ryggen

Anita forteller at hun har ikke gjort så mye selv. Det begynte med noen innlegg på utvalgte Facebook-grupper, der hun solgte mange bøker. Leserne kommenterte og anbefalte, og dermed begynte ballen å rulle. Boken ble etterspurt hos bokhandlerne og nå får hun bestillinger på opptil 40 bøker av gangen. I tillegg ringer folk og skriver brev, de sender meldinger og byr på sine historier, og det synes hun er veldig hyggelig.

– Men jeg blir ør og litt engstelig når bestillingene strømmer på og jeg enda ikke vet når de nye bøkene ankommer. Litt dårlig timing der... Og jeg har enda ikke sendt ut en eneste faktura! Jeg innser nå at jeg trenger litt hjelp, sier hun og ler. – Alt kontorarbeidet er jeg ikke så glad i. Men det blir likevel lystbetont når jeg lukker øynene og kjenner på hva lille meg har klart... Tenk at JEG skulle få oppleve dette. Ikke til å tro…

– Hvis jeg kan inspirere noen er jeg glad for det. Det er fullt mulig å lykkes uten et forlag i ryggen. Nå er jeg faktisk veldig glad for å ha gitt ut boken selv. Det betyr at jeg kan bestemme alt selv, og det er gull verdt! Og jeg håper forlagene angrer seg bittelitt på at de avslo et manus som de fleste ikke engang brydde seg om å lese igjennom.

Hva har hun så av planer?

– Videre planer har jeg ikke tenkt så nøye over. Jeg er oppsatt på å levere så lenge etterspørselen er der, og jeg vil om en stund ta kontakt med bokhandlere i andre deler av landet og fortelle om suksessen her vestpå i håp om at de skal ta inn flere bøker i andre landsdeler.

– Men jeg skal gjøre nytte av all den gode infoen jeg har fått både på mentormøter og i lanseringsgruppen her i BoldBooks. Jeg må også få laget en hjemmeside, få skikk på Facebooksiden og lage annonser, sende ut faktura og sette meg inn i skatte/momsregler. Puh... Men akkurat nå skal jeg nyte følelsen av å ha lykkes og være stolt av det. Det er faktisk aldri for sent å følge drømmene sine. Og nå er jeg gammel nok til å forstå at denne lykkerusen må jeg ta vare på for alt den er verd, avslutter hun.

Tusen takk til deg, Anita, for at du ville dele med oss. Og hurra og gratulerer til deg, som har laget en så fin bok!