Bor det en jævel i oss alle?

Dette er spørsmålet forfatter Øivind Berg (75) stiller i romanen sin. Det er også tittelen på boken hans, en roman fra andre verdenskrig sett gjennom øynene til tyske vakter og befal i en konsentrasjonsleir. Boken er en blanding av fakta og fiksjon. 

Intervjuer: Camilla Talleraas

Ideen til boken fikk Øivind da han besøkte konsentrasjonsleiren Auschwitz i Polen for rundt ti år siden. Hvordan kunne de som jobbet i leiren bli så jævlige? Øivind begynte å lete etter svar. Han gjorde research på Nasjonalbiblioteket og Holocaustsenteret, fikk adgang til biblioteket i Auschwitz, og han snakket med instruktøren for de tyske guidene der. Han ville finne ut hva som skjedde i leiren, sett med tyske øyne. Flere år senere, da Øivind gikk av med pensjon 72 år gammel, begynte han å skrive Bor det en jævel i oss alle? 

Filmmanus, sakprosa eller roman? 

Øivind har hele livet vært svært aktiv i ulike kreative miljøer ved siden av jobb, blant annet innen sang, musikk og teater. Han har også skrevet manus til forestillinger for Sandefjord Teaterforening. Øivind forteller at han ser bilder når han skriver, som i en film. Sånn sett er det kanskje ikke så overraskende at han først forsøkte å skrive Bor det en jævel i oss alle? som filmmanus. Men historien ble for oppstykket, syntes han. Øivind forsøkte å skrive sakprosa i stedet, uten at boken helt fant sin form. Så begynte han å skrive historien som roman. Han meldte seg på kurs for å få faglig og praktisk veiledning i skrivingen. 

Da historien var skrevet, startet Øivind Fjorden Forlag og kontaktet BoldBooks for å få profesjonell hjelp med ferdigstillelse av manuset. Den første tilbakemeldingen fra redaktør var nedslående. Boken hadde endret form underveis, og redaktøren syntes manuset fortsatt bare noe preg av dette. Øivind forstod tilbakemeldingen. Det var ikke et alternativ å gi opp, til det var det for viktig å fortelle denne historien til verden. Øivind jobbet videre med teksten i flere runder og endret synsvinkel fra 3. person til 1. person, slik at historien ble nærere. Resultatet av alt arbeidet er en roman hvor deler av historien er fiksjon, men historien fortelles mot et bakteppe av fakta og faktiske hendelser. 

Etter flere runder med redaktør ble boken sendt til språkvask. 
– Språkvasken hevet boken masse. Hun var så flink, sier Øivind, som humrende legger til at det var rødmerking «over alt». 

Deretter ble det korrektur, ombrekking av manus og trykking. Fire uker senere fikk han den ferdigtrykkede boken levert hjem. 

Salg av boken 

Bor det en jævel i oss alle? er gitt ut både som trykt bok og e-bok. Boken er registrert i Bokbasen og kan kjøpes i bokhandler eller på forlagets nettside. Øivind har valgt å distribuere boken selv, og anslår at omkring 1/3 av bøkene er solgt via bokhandel, mens resten er solgt direkte. Førsteopplaget av boken er nå nesten utsolgt, og Øivind vurderer nå nytt opplag og tjenesten Print-on-demand. 

– Hvordan har du gått frem for å selge boken din?

– Jeg deltok på et veldig godt markedsføringskurs via BoldBooks, sier Øivind. 
Han syntes markedsføring og salg var mye jobb, og fant ut at han måtte prioritere hva han bruker tiden sin på. Særlig fordi han arbeider med flere andre manus. Han følte at det var hans «misjon» å fortelle denne siden av krigshistorien som ingen andre har snakket om, og forteller at han selger mange av bøkene nettopp i forbindelse med betalte foredrag som han holder for lag og foreninger. 

Datteren har laget rollups til stands for ham, og har også hjulpet med coveret til boken. Bokcoveret er et blikkfang – både med hensyn til tittel og det grafiske. Det er sort dekket med små portretter på forsiden. Øivind forteller at det er, Artur Kapturski kunstmaler og professor ved Kunstakademiet i Krakow som har malt portrettene. De to møttes i Auschwitz. Da Øivind senere tok kontakt for å spørre om kunstneren hadde ideer til bokcover, fikk han tilsendt portrettene. Grunnlaget for portrettene er fotografier av mennesker som var fanger i leiren. På fotoene er fangene helt uttrykksløse, men kunstneren har malt ansiktene med uttrykk. Bak alle portrettene ligger et ondt øye.

Krevende å skrive om

– Du skriver om et svært tungt tema. Hvordan har det vært følelsesmessig å arbeide med dette bokprosjektet?

– Til tider jævlig, sier Øivind. 

Han forteller at det har vært trist, at han har våknet om natten. Han legger til at han bevisst har valgt å ikke skrive om tortur. Innimellom har han også måttet ta pause fra manuset, og skrive på andre ting. Blant annet har han skrevet på en barnebok. 

– Når det er så vanskelig og vondt å arbeide med dette – hvorfor har du valgt å skrive denne boken likevel, Øivind? 

– Det har vært et kall, svarer han. 

Mapper åpnes hele tiden. Ny informasjon blir tilgjengelig for offentligheten. Øivind mener historiene må fortelles. 

– Noen må fortelle denne siden av historien. Det er viktig å fortelle hvordan disse soldatene og befalet hadde det i Auschwitz. For det er det ingen som har gjort, så vidt jeg vet. 

Mange har takket for at han skriver denne historien. Øivind forteller at instruktøren for de tyske guidene i Auschwitz sa at «denne boken kunne ingen tysker ha skrevet, men det er mange som vil lese den». Det er god interesse for manuset, og Øivind ønsker at Bor det en jævel i oss alle? skal utgis på tysk. Han ser seg nå om etter en agent som kan hjelpe ham å få boken ut på tysk. Gjerne også på polsk og engelsk.

Radikalisering i vår tid

Øivind vokste opp på Ekeberg i Oslo. Foreldrene var aktive innen motstandskampen under krigen. Det ble snakket lite om krigen, men holdningen til tyskere generelt var negativ, og faren til Øivind reagerte resten av livet fysisk når han hørte tysk språk. Da Øivind ble eldre, oppdaget han at «tyskere er som alle – det er bra og dårlige folk samme hvor du kommer». Han er opptatt av å spre kunnskapen om hvordan radikalisering og indoktrinering skjer. I oktober er han invitert til å snakke med 10. klasse på Kongseik Ungdomsskole i Tønsberg i forbindelse med reiser med Hvite busser. Her skal han fortelle historien, men denne gangen relatert til konspirasjonsteorier, radikalisering og kildekritikk. 

– Det er en veldig aktuell problemstilling?

– Ja. Hvis man utsettes for konspirasjonsteorier, falske nyheter og press, kan man da endre personlighet til de grader at man kan gjøre slike handlinger? Svaret på det er at det kunne vært meg, sier Øivind. – Radikalisering og indoktrinering forandrer folks personlighet. Vaktene ble indoktrinert, til å tro at det var «dem eller oss». Behandlingen vaktene ble utsatt for gjorde at de ble slik. Ikke alle, men de fleste.

– Hva ønsker du å si med boken?

– At vi i vår tid skal være veldig oppmerksomme på karismatiske ledere som prøver å få en flokk på sin side, polarisere og peke på noen som har skylden. Se på QAnon i USA. 20 % av amerikanere tror på QAnon, at noen forsøker å styre verden. Russere bruker samme argumentasjon. Russere og QAnon bruker faktisk ordrett noen av de samme konspirasjonsteoriene som nazistene gjorde. Det skal man være oppmerksom på. 

Øivind legger til: 
– Med AI er det vanskelig å se forskjell på løgn og sannhet. Løgnene blir gjort så sannsynlige gjennom falske bilder og tekst – og nå også stemmer. 

– Vi kan faktisk alle bli et annet menneske ved å ikke stå imot, sier Øivind.

Framtidsplaner og veien videre

Øivind arbeider nå med oppfølgeren til Bor det en jævel i oss alle? Prosjektet har fått arbeidstittelen Svenskejævel. Dette er en spenningsroman om en tysk desertør og polsk jøde som flykter sammen i 1941. I Stockholm får de på hvert sitt vis erfare bortføringer og drap blant spioner og diplomater. Også for denne romanen er forfatteren opptatt av å gjøre grundig research og skape et autentisk bakteppe for karakterene han dikter inn. I sommer besøke han Armémuseet i Stockholm og gikk deler av fluktruten der flyktningene i denne historien går. Nå starter skrivingen.

I tillegg arbeider Øivind med manuset til en barnebok. Han startet på prosjektet mens han skrev Bor det en jævel i oss alle?, fordi han trengte å jobbe med noe annet og lettere innimellom. Resultatet er eventyrfortellingen om Sara som lever på Kong Salomons tid. Øivind forteller at responsen fra testlesere har vært gode, og at han er i ferd med å inngå avtale med illustratør. 

Råd til andre som vil skrive

– Å skrive er en ensom jobb. Pass på å søke ut. Snakk med folk om temaet underveis i skriveprosessen. Det kan gi deg mange tips og knagger å henge teksten på.