Fra leder til forfatter: Dagny Krogedal Høie om arbeidsmiljø, klokskap og skriveglede

Portrettfoto: Roy Skjæveland

Hvordan skaper man et godt arbeidsmiljø – og hvordan kan man bruke egne erfaringer og fagkunnskap til å hjelpe andre med å gjøre nettopp det? I dette intervjuet møter vi en erfaren leder og forfatter som har viet hele yrkeslivet sitt til å forbedre arbeidsmiljøer, styrke lederskap og fremme samarbeid. Med over 20 års erfaring fra ulike lederroller og et brennende engasjement for HMS, har hun ikke bare bygget opp en solid faglig plattform – hun har også valgt å formidle innsikten sin videre gjennom bøker.

Ved å gi ut boken Arbeidshverdag med Klokskap selv, har hun beholdt både eierskap og frihet til å bruke innholdet i eget virke. Det har gjort boken til et viktig verktøy i arbeidet hennes – og et godt eksempel på hvordan selvpublisering kan gi stor verdi for fagpersoner som vil nå ut med budskapet sitt.

Et godt arbeidsmiljø skapes sammen.

– Du har vært leder i over 20 år og har med deg masse erfaring fra ulike lederstillinger. Kan du fortelle oss litt om yrkeslivet ditt?

– Jeg er stolt av å kunne kalle meg senior i arbeidslivet. For meg betyr det at jeg har mye erfaring med meg inn i det jeg holder på med nå, men også mye å se tilbake på. I løpet av yrkeslivet har jeg vært med på en reise i arbeidsmiljø-, HMS- og ledelsesfaget.

Ifølge Steinar Bjartveit består alle reiser av en ytre og en indre reise. Min ytre reise startet da Arbeidsmiljøloven var 6 år gammel. Jeg har fulgt utviklingen fram til nåværende lovverk og gode verktøy for systematisk HMS-arbeid. Min indre reise har bestått av nysgjerrighet, engasjement, og stadig påfyll av kunnskap.

Som nyutdannet sykepleier dro jeg til Nord-Troms og arbeidet i hjemmesykepleien. Snart dukket muligheten opp til å etablere og jobbe i en interkommunal bedriftshelsetjeneste. Det ble tegnet lastebil med to kontorer som vi dro ut til bedrifter med. Engasjementet mitt for arbeidshelse og forebyggende helsearbeid var tent!

Reisen tok meg videre til jobber som spesialist i bedriftssykepleie, HMS-rådgiver, kursholder – og etter hvert leder. Jeg har vært leder i ulike bedriftshelsetjenester, og blitt kjent med utfordringer og muligheter i mange bransjer. De siste årene før jeg sluttet i «fast jobb» var jeg leder i en avdeling av NAV Arbeidslivssenter.

Som leder var det viktig for meg at arbeidshverdagene handlet om mennesker og oppgaver, i den rekkefølgen. Vi trengte å bli sett, hørt og få delta. Det gjorde vi best når lederskap og medarbeiderskap fungerte godt sammen.

Så langt på reisen min, sitter jeg igjen med to fokusområder som fortjener økt oppmerksomhet. De er begge røde tråder i bøkene mine:

Et godt arbeidsmiljø skapes sammen.
Vi skal ha kunnskap om risikofaktorer og helsefremming. Men hvordan vi arbeider mot det gode arbeidsmiljøet, avhenger av samarbeid, lederskap og medarbeiderskap. Det er en pågående prosess, der vi justerer og ser etter nye muligheter.

Jeg spurte noen fagskolestudenter: «Når vi lykkes med dette, hva vil da være mulig?» De svarte: «Redusert sykefravær, økt nærvær og arbeidsglede. Det påvirker individet, arbeidsmiljøet, produksjon og omdømme – og gir positive ringvirkninger også utenfor jobben.»

Ledere er mennesker med en spesifikk rolle.
Det er lett å peke på leder som årsak til det som ikke fungerer, eller forvente at leder kan fikse det meste. Men ledere trenger også å møtes som mennesker – både av seg selv og andre. Jeg tror de fleste ledere har motivasjon utover makt og posisjon, og at de har glede av det de oppnår sammen med medarbeiderne sine.

– Gjennom ORKU hjelper du ledere med å skape et bedre arbeidsmiljø, med mer energi og klokskap. Hva betyr ordet «klokskap» for deg?

– Jeg har en del ganger i løpet av yrkeslivet tatt et dypt pust, og spurt meg selv: «Hva er nå KLOKT å gjøre?»

Klokskap for meg handler om å gjøre valg og ta beslutninger som vil fremme saken og løse den på en god og bærekraftig måte. Klokskap handler om å ta en «innsjekk» med hjertet, før en beslutning tas. Å tenke:

• Er det rett, lovmessig og kunnskapsmessig 
• Er det viktig, prioriteringer på kort og lang sikt
• Er det KLOKT, basert på innsikt og erfaringer - ivaretar det folk, omdømme, sikkerhet m.m., med en respekt og varhet for det unike i hver situasjon

Jeg når flere med å formidle kunnskap i form av bøker, og det er en god referanse å ha en bok å vise til.

– Hva motiverte deg til å formidle kunnskapen din videre i form av bøker, i tillegg til gjennom tjenestene dine?

– Skrivelyst og formidlingsglede er to hoved motivatorer for meg. I tillegg er det et ønske om å dele ulike tema som jeg har erfart er viktige å kunne noe om, i møte med medarbeidere og kunder. I møte med mennesker.

Det har vært en kreativ prosess å skrive for å prøve å få sette sammen det store bildet, og formidle det i sin helhet og i mindre tema. Prosessen i seg selv har vært spennende og gitt meg masse glede.

Det store bildet er modellen jeg har utviklet for Det gode arbeidsmiljøet. I den første boka mi, Arbeidshverdag med energi, kobler jeg på «energihjulet» til modellen. Energihjulet består av ORKU (det islandske ordet for energi), som et akronym for Organisasjon, Relasjon, Kommunikasjon og Utvikling. I den andre boka, Arbeidshverdag med klokskap, kobler jeg et hjerte rundt modellen for å symbolisere klokskapen. 

Jeg når flere med å formidle kunnskap i form av bøker, og det er en god referanse å ha en bok å vise til.

I tillegg har arbeidet med den siste boken oppfylt drømmen min om en lengre reise til Hellas, for å finne tilbake til røttene for Aristoteles sin dygd, klokskap, og for å se hva vi ellers har tatt med oss inn i hverdagen vår fra dette landet. 

Det gjenspeiler seg i boken, og er grunnlag for at vi tilbyr en reise våren 2026 kalt «Klokskap og vandring på Tilos». 

– Hvem burde lese boken din?

– Boken er aktuell for alle som er opptatt av å skape gode arbeidsmiljø og av å ha gode mellom-menneskelige relasjoner i egen hverdag. Den har korte kapitler med spørsmål til refleksjon rundt ulike tema som mange kan ha nytte av å tenke gjennom. 

Likevel er den er nok særlig aktuell for ledere, HR-medarbeidere, tillitsvalgte, verneombud, ansatte i organisasjoner og andre som arbeider opp mot organisasjoner. 

Med min egen bakgrunn fra bedriftshelsetjenesten, vil nok mange som jobber der kunne kjenne igjen ulike situasjoner og ha nytte av å bruke modellen for Det gode arbeidsmiljøet.

– «Arbeidshverdag med Klokskap» er din andre bok. Hvorfor bestemte du deg for å gi ut boken selv denne gangen?

– Prosessen rundt første bok var på flere måter ensom.

Denne gangen valgte jeg å følge «Forfatterprogrammet» til Tina Holt. I løpet av programmet diskuterte vi ulike måter å gi ut bok på. Jeg hørte om BoldBooks, og endte da på at jeg ønsket å gi ut selv. 

Å pitche forlag tar tid, det er et trangt nåløye å komme gjennom, jeg ville miste rettigheter til tekst, og inntjeningen ville være mindre enn å gi ut selv.

Jeg ønsket å ha boka så snart som mulig, fordi den er et «verktøy» og en referanse for meg i det jeg tilbyr av tjenester i firmaet mitt. Jeg kan bruke egen tekst som jeg vil. Jeg var tett på i utviklingen av endelig resultat, og kjenner at produktet er mitt. Kostnadene er også mine. Men jeg kan selge boka direkte fra egen nettside, i tillegg til gjennom bokhandlere. Dermed har jeg hånd om økonomien selv.

Bokbransjen har et eget «språk»

– Hva synes du var det mest utfordrende med selvpubliseringsprosessen? Hva lærte du, og hva ville du gjort annerledes om du kunne gjort det om igjen?

– Det var mye å lære i samarbeidet med BoldBooks sine konsulenter. Bokbransjen har et eget «språk» med mange begreper jeg ikke forsto, og prosesser og systemer jeg ikke kjente til. Men det lot seg alltid oppklare. 

Den største utfordringen har vært markedsføringsbiten. Jeg har fått gode tips fra BoldBooks. Men det er en jobb som skal gjøres. I kontakt med bokhandlere, bibliotek og andre blir det både ja og nei til svar. Spørsmålet er alltid om en treffer rette målgruppa? Om timingen er rett? Om pitchen er god?

Jeg tror at det gir bedre markedsføringsverdi om en blir anbefalt av noen, og ikke bare markedsfører sitt eget produkt. 

Skulle jeg gjort det igjen ville jeg nok sikret meg ennå bedre at jeg traff rett her. I tillegg ville jeg startet med markedsføring mye tidligere i prosessen.

Del tankene dine med noen, våg å si det høyt. 

– Hva er dine beste tips til noen som vurderer å gi ut en bok?

– Har du en ide, noe du kjenner på at det har jeg lyst å skrive om – begynn å skrive. Kjenn hva det gjør med deg. Se for deg ferdig produkt, tenkt hva du har lyst å bruke det til, tenk på dem som trenger nettopp det du vil formidle. 

Del tankene dine med noen, våg å si det høyt. 

Søk et fellesskap for skrivestøtte, heiarop, praktisk læring om skriving og informasjon om alt du trenger å vite noe om fram mot boka di.

Skriving er et stykke arbeid, det er kreativitet og detaljer, oppturer og nedturer, men mest glede. Har du en drøm – følg den!