Fra toppidrett til livslang løping - Marius Bakken med bok om Løping!

Hvorfor blir så mange ivrige løpere skadet eller stående på stedet hvil, selv om de trener jevnlig? Vi har pratet med lege, tidligere toppidrettsutøver og bokaktuelle Marius Bakken. 

I over 25 år har erfaringene samlet seg – i hodet, i treningsdagbøker og i kroppen. Som lege ser Marius Bakken stadig hvor mange som trener mye, men treffer feil på intensitet – og ender med skader eller stagnasjon, selv de som løper 1-3 ganger i uken. Og som tidligere toppidrettsutøver ser han at de samme prinsippene som ga ham gjennombrudd, faktisk fungerer enda bedre for mosjonister med lite tid. 

- Jeg ville lage en bok som gjør dette praktisk og forståelig, ikke bare inspirerende, sier Bakken, som har brukt BoldBooks og redaktør Hilde Kristoffersen til å gi ut bok.

Hvem har du først og fremst skrevet boka for – mosjonister, ambisiøse løpere eller trenere?

- Først og fremst for mosjonister som vil få mer ut av treningstiden sin uten å bli skadet. Men boka er bygd i nivåer: Nybegynneren som vil starte riktig, mosjonisten som vil ha struktur, og den ambisiøse som vil forstå hvordan terskel og systematikk kan løfte prestasjonene et hakk. Trenere kan også ha nytte av den, men den er skrevet slik at du kan være din egen trener.

Hvordan har overgangen fra toppidrett til legeyrket påvirket måten du ser på trening?

- Den har gjort meg mer opptatt av langsiktighet og helsegevinsten med å kunne løpe skadefritt over tid. Som utøver tenker du prestasjon og utvikling. Som lege ser du konsekvensene når belastningen blir for høy: overbelastningsskader, stress, søvnproblemer, diffuse symptomer og demotivasjon. Det har skjerpet meg på én ting: Treningen må kunne gjentas. Det er viktigere enn noe annet.

Hva betyr løping for deg i dag, sammenlignet med da du var toppidrettsutøver?

- Da var løping et prosjekt. Alt handlet om tid, plassering og detaljer. I dag er løping både en identitet og et fristed. Jeg løper fortsatt strukturert og målrettet, men med et annet mål: å holde kroppen frisk, hodet klart og kapasiteten høy gjennom et liv med jobb og familie. Og det er fortsatt noe dypt tilfredsstillende med følelsen av at kroppen fungerer.

Er det noe du ville gjort annerledes i din egen løpekarriere, basert på det du vet i dag?

- Jeg ville vært enda mer konsekvent på de rolige treningsdagene. Det høres enkelt ut, men mye av forskjellen mellom stagnasjon og flyt ligger akkurat der. Jeg ville også vært tidligere ute med å tenke langsiktig rundt muskulatur og belastningstoleranse – ikke bare kondisjon. Kondisjonen kan ofte bygges raskere enn kroppen tåler mekanisk. Den ubalansen er roten til mange problemer.

Du er ofte forbundet med terskeltrening og den såkalte «dobbel terskel»-modellen. Hvordan forklarer du dette til en vanlig mosjonist?

- Terskeltrening handler om å trene i et tempo som føles kontrollert hardt – der du jobber, men kan gjenta øktene ofte. For mange vil dette si å måtte dra etter pusten etter 3-5 ord i en setning. Dobbel terskel er egentlig bare en praktisk måte å dele opp belastningen: to kortere kvalitetsøkter samme dag, i stedet for én lang og tøff. Poenget er ikke å trene hardere, men å trene mer kontrollert, slik at kroppen tåler det og utvikler seg jevnt.

Hva er de vanligste misforståelsene om terskeltrening?

- Den største er at terskeltrening skal kjennes tungt. Det skal det ikke. Du skal ha kontroll. Mange løper terskeløkter som om det er konkurranse, og da blir det fort for hardt. En annen misforståelse er at terskel betyr «samme økt hver uke». Terskel fungerer best når du varierer intervallengde, pauser og total mengde, samtidig som du holder intensiteten kontrollert.

Er det noen treningsmyter du gjerne vil knuse?

- At du må bli helt utslitt for å bli bedre. Den myten skaper mye skade og frustrasjon. Og at «mer alltid er bedre». For de fleste er riktig intensitet og kontinuitet langt viktigere enn å presse inn mest mulig.

Hvis du skulle gitt ett enkelt råd til folk som vil komme i bedre form gjennom løping?

- Finn en intensitet du kan gjenta uke etter uke, og bygg derfra. De store resultatene kommer sjelden fra én enkeltstående økt – men fra måneder med jevn trening der du treffer riktig og holder deg skadefri.