Sist oppdatert for 6 måneder siden
Coveret på boka er avgjørende for hvor mye boka selger, og bokdesignet påvirker leseopplevelsen. Dette må du vite om bokdesign.
Bilde: “Kunsthistorie for alle”, omslag laget av Per Høyer Steffensen
På etablerte forlag er ikke alltid forfattere involverte i hverken design på cover eller innsiden av boka. Mange indieforfattere har sterke visjoner og er med i den kreative prosessen rundt omslagsdesign og layout, men hva som skjer når manus blir til bok kan likevel være litt mystisk. Derfor har vi spurt designer, ombrekker og bokprodusent Per Høyer-Steffensen om å ta oss med bak kulissene når et manus blir til en bok.
Per har jobbet med grafisk design helt siden 1988, og jobber med både etablerte forlag og indieforfattere.
Bilde: Per Høyer Steffensen
– Ombrekking vil si at bokmanus tas fra et tekstdokument (f.eks. word), og tilpasses et bokformat.
Word er et utmerket program for tekstbehandling, men egner seg ikke så godt til bokformatet. Man bruker ombrekkingsprogram som InDesign for å sette opp hvordan boka skal se ut når den er ferdig, med nødvendige innstillinger som trykkeriet trenger.
Ombrekking har med typografi, design og lesbarhet å gjøre, og kalles også bokdesign. Den visuelle utformingen av teksten og boksidene har mye å si for leseopplevelsen.
Valg av skriftstil (det vi i dagligtale kaller font), radlengde og radavstand avgjør om teksten blir lettlest eller ikke. Vi vil jo at teksten skal leses, ikke sant? Stanley Morison, skaperen av det klassiske skriften Times, sa: «Typografi kan defineres som kunsten å arrangere det som skal trykkes, med en spesiell hensikt: Å plassere bokstavene, fordele lys-rom og ta hensyn til bokstavmaterialet slik at leserens forståelse av teksten forenkles maksimalt.»
Vi grafikere har et sett med typografiske regler som vi alltid har med oss. Man kan si at typografi er en litt skjult kunstform; god typografi tenker du ikke på, men hvis man har lest en bok eller en avis der reglene kanskje er satt til side, skurrer det. Du føler at noe er feil, men kan ikke sette fingeren på hva det er.
– Smaken er jo litt som baken, men når jeg tenker på god layout så har grafikeren for det første benyttet seg av de typografiske reglene. Balanse og harmoni er viktig for at oppslaget skal være behagelig å se på og lese. Vel avveid bruk av tekst, bilde og ikke minst luft gir god design. En romanside kan kanskje fremstå som enkel, men det ligger mye arbeid og kunnskap bak hver enkelt side.
– Omslaget skal speile innholdet i boka, og samtidig lokke til lesing. Det skal være selgende uten å støye for mye, selvsagt avhengig av genre. En diktsamling ser ofte annerledes ut enn en hardbarka krim. Hvis boka skal selges via bokhandel må omslaget kanskje rope mer enn hvis boken skal selges fra egen hjemmeside eller messer og lignende.
– I en ROMAN er ofte selve formatet på boka ganske gitt. Typografisk velger man skriftstil med god lesbarhet, ofte en antikva, eller serif (Garamond, Sabon, Times er eksempel på slike). Her handler det om tradisjoner helt tilbake til Gutenberg.
SAKPROSA derimot åpner opp for flere variasjoner. Er det en kunstbok, en diktsamling eller kanskje en lærebok? Som i alle bokprosjekter setter jeg meg inn i hva forfatteren vil formidle.
Hvis boken er illustrert finner jeg kanskje inspirasjon fra bildene. Har kunden egne preferanser eller inspirasjonskilder? Viktigst er nok at jeg sammen med forfatter eller kanskje også redaktør finner frem til en balansert og vakker (eller rå, stygg, skitten) design som harmoniserer. Noen ganger kommer ideen som et skudd, andre ganger må man kanskje ta noen runder og diskusjoner før man kommer frem til rett uttrykk. Jeg er ikke fornøyd før kunden er fornøyd!