Fra manus til ferdig bok: Ombrekking

Hva er ombrekking? Må man ha det? Kan man ikke bare gjøre det selv?

1. Ja, du må ha det. 2. Nei, du kan ikke gjøre det selv.

I jobben med ombrekking kombinerer hun håndverk og kreativitet i akkurat passe porsjoner.  Ida har gått i sin fars fotspor. De er begge typografer. 

Det er et yrke som har forandret seg mye de siste årene, men selv om verktøyene er nye, gjelder fortsatt de gamle, gode reglene for lesbarhet og ryddig presentasjon.

Hun har tidligere jobbet i en grafisk bedrift, i en undervisningsinstitusjon med produksjon av lærebøker, og siden 2004: som selvstendig designer.

– Jeg jobber både for store forlag som Aschehoug og Gyldendal, og for forfattere som vil gi ut selv. Arbeidsoppgavene jeg har hatt opp gjennom tidene er veldig varierte, som animasjon, app-produksjon og font-design.

De siste årene har hun jobbet mest med lærebøker, både for barn og voksne. Men hun jobber også en del med reklame, barnebøker, romaner og fagbøker.

Hva er ombrekking?

– Ombrekking handler om å tilpasse teksten i manus til det formatet du skal ha det på.

Det er ”regler”, på en måte, eller sunn fornuft, på hva som skal være hvor og hvordan, i en bok.

Ordet ”brekke om” refererer til der hvor teksten brytes, tror jeg, der den slutter på denne siden og begynner på den neste.

Lesevennlighet står høyest, det handler altså om å gjøre det enklest mulig for leseren. Det skal være godt for øyet, det er litt av avtalen mellom leseren og forfatteren. 

Forfatteren får spille inn ideer

– Du som forfatter kan velge det meste selv. Font kan du også velge selv, men du får god veiledning av meg, på lesbarhet, forteller hun. Da kommer jeg på noe mer jeg må spørre om.

Hva med seriff / sans seriff

– Antikva/seriff er det lettere å lese fordi den har et mer variert bokstavbilde, grotesk/sans seriff er ofte brukt til fakta og fag. Antikvaskrift det er det folk er mest vant til å lese i mengder. 

Hva med tidsrammen. Hvis det er helt krise. Hvor fort kan dette gjøres?

– Hvis det er krise: kan jeg gjøre det på en dag. Hvis alt er linet opp og beskjeden er tydelig. Det kommer selvfølgelig an på sideantall. Men vi vil helst unngå det. Hastverk er lastverk.

Idas tre beste tips til forfatter som skal levere manus til ombrekking:

1. Lever et ryddig manus: det må være konsekvent. At det som skal være likt er likt.

At alle mellomtitler er formatert på samme måte, for eksempel. At alle forskjellige titteltyper (hoved-under-mellom) er behandlet likt gjennom hele boka. 

2. Sørg for at manuset er grundig korrekturlest.

3. Finn fram eksempler du liker selv for å forklare hvordan du vil ha det. Da lager jeg prøvesider, så godkjenner du dem før jeg går videre med resten av boka. 

– Som regel har forfatterene en bitteliten idé om hva de vil ha. Også lager jeg noen forslag, også går forfatteren for et av forslagene. Det er ikke sjelden at jeg får en favoritt selv også. Da stikker det litt, når forfatteren velger et av de andre forslagene mine, humrer hun.

Bonustips: Ta utskrift av PDF-fila i 100% størrelse for å få et inntrykk av hvordan det endelige resultatet blir. Standardinstilling for utskrift fra PDF er ofte at utskriften tilpasses printerens marger,  det vil si at den blir forstørret eller forminsket, det resulterer i at du ikke får utskrift i riktig størrelse; husk på at du huker av på ”faktisk størrelse” eller 100%. 

Tre kjappe:

Hva er det beste med jobben din?

– Mange blir veldig glade når de ser boka si presentert på en proff måte for første gang. Det er utrolig inspirerende å jobbe med folk som brenner for ei bok de har skrevet.

Har du en kommentar om BoldBooks og at vi har kommet for å revolusjonere bokmarkedet?

– En friere bokbransje gir utvilsomt et større mangfold av bøker.

Hva leser du da, ombrekker-mester?

– Jeg leser aviser hver dag, ellers er jeg akkurat ferdig med Lars Myttings siste bok. Før den leste jeg «Tante Ulrikkes vei» av Zeshan Shakar – den likte jeg veldig godt!

Men du. Du gjør jo også omslag! Det må vi ta med.

Ida gjør også omslag!

Noen gode råd i forhold til omslag? Hva er et godt omslag?

– Der vil jeg at du skal tenke gjennom: hva vil du oppnå? Er det viktig å skille deg ut? Er det viktig at folk skal se noe kjapt? 

– Hva gjør at folk plukker opp en bok? Hvor mange kommer til bokhandleren?

Det er gode spørsmål som alle burde stille seg selv fra tid til annen, kanskje. Men nå blir dette blogginnlegget veldig langt, vi takker for oss, og ønsker alle våre lesere en gledelig ettermiddag. Og Ida kommer du i kontakt med om du trykker litt rundt på siden vår her. Jeg hjelper deg litt, for ordens skyld, under.