Lider du av den berømte sykdommen “skrivesperre”?

La oss kalle det «skrivenekt», og si at det handler om motstand. Og motstanden er din verste fiende. Men som Dalai Lama sa: fienden er en meget god lærer.

I The war of art: Break through the blocks and win your creative battles, skriver Steven Pressfield både klokt og humoristisk om emnet.

Boken er å anbefale alle som noen gang har startet på et prosjekt som de har hatt vanskeligheter med å fullføre, det være seg en diett, en utdanning, et treningsregime, eller prosessen det er å skrive en bok.

Ikke sett punktum

Men for all del, ingen skal ta fra deg skrivesperren. Kanskje er du rent praktisk helt tom for ideer for hvordan det hele skal fortsette.

(Da kan det være lurt å legge fra seg prosjektet en liten stund, og gjøre noe helt annet. Men! Avslutt aldri skrivestunden din med et punktum! Avslutt midt i en setning! For da har du noe å fortsette på neste gang, da er det uforløst energi i det!)

Frykt er bra

Men hvor finner man disse ideene? Når det føles helt “tomt”? Kanskje det bare er “ekte” forfattere som går rundt med en konstant flyt av ideer? Kanskje jeg ikke er noen forfatter i det hele tatt? tenker du kanskje. Til det har Steven Pressfield denne herlige kommentaren:

“Hvordan vet du at du er en forfatter? Hvis du opplever at du stadig stiller deg selv dette spørsmålet: Er jeg virkelig en forfatter? Så øker sjansene for at du er det. Den falske oppfinneren strutter av selvtillit. Den ekte, er livredd.”

Spørsmålet vi kanskje heller burde stille oss er dette: denne tvilen, hvor kommer den fra? Og har den noen funksjon for oss?

Takk for besøket

Kan vi se på Tvilen slik vi ser på Motstanden: som en fiende vi rett og slett bare må få ut av huset, og det litt brennkvikt? Kan vi kaste Tvilen og Motstanden ut av huset, takk for besøket, det var ubehagelig og nå kan du gå? Hva ville skje da?

“Er du livredd? Det er et godt tegn. Frykt er bra. Som det å tvile på seg selv, er frykten en indikator. Frykten forteller oss hva vi må gjøre. Tommelfingerregel: jo mer redd vi er for å gjøre noe, jo mer kan vi være sikre på at vi må gjøre akkurat det.”

Sett deg ned

Et hett tips som redaktører ofte gir, er at man bare må ta seg sammen, og faktisk sette seg ned. Enten du gjør det klokken 05 om morgenen, før verden våkner, før jobben fyller deg med krav, eller du gjør det om kvelden, når du kan legge fra deg dagens gjøremål, så er poenget at du gjør det når du har bestemt deg for å gjøre det.

“Det er en hemmelighet som ekte forfattere vet, som wannabe forfattere ikke vet, og hemmeligheten er denne: Det er ikke skrivingen som er vanskelig. Det vanskelige er å sette seg ned for å skrive. Det som holder oss fra å skrive, er motstand.”

Unnskyldninger senker energien

For hver gang du finner på en god unnskyldning til ikke å skrive, synker energien du legger i prosjektet. De gangene du gjennomfører, stiger den tilsvarende. Jo mer motstand du opplever, jo mer kan du være sikker på at du er nødt til å gjennomføre. Og desto mer takknemlighet vil du føle på, når du faktisk har gjort det.

“Visste du, at Hitler drømte om å bli kunstner? I en alder av 18, tok han arven sin og flyttet til Wien for å studere. Han søkte på Academy of fine arts og senere på School of architecture. Har du noen gang sett ett av hans malerier? Ikke jeg heller. Motstanden slo ham. Kall det en overdrivelse, men jeg sier det allikevel: det var enklere for Hitler å starte Den annen verdenskrig, enn det var for ham å stå ansikt til ansikt med et tomt lerret.”

Kos deg med skrivingen, du skrivende menneske. Det er ikke så farlig, det er bare livet!