Longlist Sakprosa - kandidater til Årets indiebok 2025

Av de påmeldte kandidatene som fylte kriteriene i kategorien Sakprosa for voksne har følgende 10 bøkene gått videre i konkurransen om å vinne prisen Årets indiebok 2025! 

Alfabetisk etter tittel:

• Budeiene av Inger Marie Vingdal
• Foredragsmagi! av Mette Bugge
• Jeg må ut av Lars Vik
• Kunsten å leve med kreft av Ida Hansteen
• Lastebilens århundre av Svein-Ove Arnesen
• Lobotomert av Oddrun Midtbø
• Reis alene av Anita Ness
• Team Berlin av Roger Sevrin Bruland
• Tryggere i en strålende hverdag av Else K. Nordhagen
• Viddas voktere av Bjarne Langseth

Les mer om bøkene nedenfor. 

Konkurransen videre

Vurderingsutvalget for sakprosa vil i neste omgang velge ut hvilke 5 av disse som skal gå videre til shortlist. Til slutt vil fagjuryen kåre en vinner blant finalistene.

Vinneren blir offentliggjort og hedret med en prisutdeling på Indiebokfestivalen på Litteraturhuset i Oslo fredag 5. juni 2026.

Mer informasjon om bøkene på Longlist

Budeiene – døtrer av naturen: Om budeieliv frå 1850 til i dag

av Inger Marie Vingdal

Stølskulturen er på Unesco si verdsarvliste og budeiene har endeleg fått eige bok! 
Inger Marie Vingdal er oppvaksen med stølsliv. Ho har reist rundt i landet og intervjua budeier, og ho har leita etter dei i stølslitteratur. 
Budeiene dreiv og driv små bedrifter. Dei var og er sjølvstendige og sjølvhjelpne. Dei levde i og med naturen og tok vare på dyr og folk. Den gjestmilde budeia var ein trygg base i fjellet.
Vi har mykje å takke budeia for. Ho var svært viktig for matproduksjon, for  naturrespekt og kulturbygging. Mange har budeier i slekta, men i dag det er få som veit mykje om livet deira.
Det har vore eit mangfald i måtar å drive støl på og mangfald er også viktig for framtidig stølsliv.
Budeiene er kulturhistorie, landbrukshistorie og kvinnehistorie.

Boka har sju kapittel:
-        Stølen – budeiene sitt rike 
-        Budeia og mjølka 
-        Lokking og gjeting 
-        Sanking av vinterfôr og anna budeiearbeid
-        Budeia fekk folk til fjells 
-        Døtrer av naturen og framtida for stølsdrift

Foredragsmagi!

av Mette Bugge

Foredragsmagi! er for deg som har lyst eller allerede holder foredrag og vil bli bedre. Vil reise deg opp og snakke om noe du brenner for. Sier ja til å holde tale, men gruer deg. Skal presentere noe på jobben, men føler deg ukomfortabel. Står foran studenter og vil begeistre dem.

Her får du tips fra forfatteren og noen av Norges beste foredragsholdere og forelesere. Hvordan tørre, skape engasjement og fange publikum? Hvordan åpne, bygge  følelser, roe nervene, bevege deg og avslutte? Og hva gjør du når den på første rad sover, titter på mobilen eller forlater salen?

Dette er guiden som også inneholder flust av historier, tabber og morsomme hendelser som kan oppstå, og som likevel gjør at publikum vil elske det du framfører og foredrar om. De vet det bare ikke enda.

Jeg må ut

av Lars Vik

JEG MÅ UT handler nødvendigheten av og gleden ved å gå. Med ettertenksomhet og humor skriver Vik om hvordan han trasker, snubler og vandrer gjennom tilværelsen for å roe nervene, lufte vettet og klarne tankene. Jeg må ut er en varm og oppmuntrende bok full av store og ikke fullt så store spørsmål.

Kunsten å leve med kreft – en guide til kosthold, trening og mental styrke

av Ida Hansteen

"Kanskje den beste kreftboka jeg har lest så langt!
Jeg leste den over to dager, den var vanskelig å legge fra seg! Så grundig og gjennomført. Du er virkelig god til å skrive. Denne skal anbefales!»
Øyvind Torp, allmennlege og forfatter

Kunsten å leve med kreft er en annerledes bok som kombinerer en personlig fortelling med innsikt fra forskning og faglitteratur.

«Uflaks! Det er ingenting du kan gjøre for å påvirke kreften. Nå skal du bare gjøre akkurat det du har aller mest lyst til», sa kreftlegen etter at hun viste Ida MR-bildene av kreften som hadde spredd seg til skjelettet. 

Ida har fulgt alle rådene til kreftlegen, og i tillegg gjort endringer på ni områder. I boka skriver hun om de ni områdene, og om hva forskning sier om hvordan og hvorfor akkurat disse endringer virker. 

I Ida sitt tilfelle ser det ut til at de ni livsstilsvalgene kan ha noe for seg, for i dag synes ikke kreften verken på MR-bilder eller i blodprøver.  

Lastebilens århundre – Skråblikk på lastebilhistorien i Norge – Bind 1

av Svein-Ove Arnesen

Visste du at Norges første registrerte bil var en lastebil? Eller at de første bilkontrollørene gikk på provisjon og tjente mer enn både biskoper og politimestre?

Lastebilhistorien er full av utrolige og absurde øyeblikk. Det var for eksempel helt greit på 1920-tallet å kjøre lastebil med flere titalls usikrede mennesker på planet, men det var forbudt å røyke mens man gjorde det.

Her finner du historier om de første brøytesjåførene, som frøs fast i setet på åpne lastebiler i 40 kuldegrader  -  og som ble politianmeldt for å ha brøytet for bra, siden bøndene ville ha sledeføre. Du kan lese om Micheline, en lastebil på skinner i rute mellom Oslo og Bergen, og om vår første brannbil, som var elektrisk fordi bensin var brannfarlig.

Boken er en lærerik, morsom og ellevill tidsreise gjennom lastebilens første tiår i Norge. 
Den er for deg som vil oppleve historien gjennom de som faktisk levde den – med olje på hendene, støv i håret og en lastebil som knapt ville starte.

Lobotomert – Ein skamplett i psykiatrihistoria

av Oddrun Midtbø

Lobotomi er ein skamplett i norsk og internasjonal psykiatrihistorie. Noreg var blant dei landa som lobotomerte flest menneske, unge som vaksne. Kvifor vart det sagt at metoden «passa spesielt godt på kvinner», og kvifor heldt legane fram med å lobotomera i fleire tiår etter at medisin var kome på marknaden? Mannen bak metoden, portugisiske Egaz Moniz, fekk Nobelprisen i medisin. Ingen snakka om dei titusenvis av menneska som døydde eller fekk livet sitt øydelagt etter inngrepet.

I Lobotomert tek Midtbø bort sløret frå eit av dei mørkaste kapitla i behandlinga av personar som var psykisk sjuke, eller som ikkje passa inn i dei tronge rammene i samfunnet på den tida.

Du møter lobotomistane og overlegane som nekta å utføra det media hausa opp som «mirakelkur». Lobotomerte og pårørande fortel om kva dei opplevde. Varslarane som heltemodig kjempa for rettferd for dei lobotomerte. Kampen for innsyn i pasientjournalen til den ukjende grandtanta er den raude tråden og blir som ei bok i boka.

Reis alene – Tips og inspirasjon for deg som vil se verden på dine egne premisser

av Anita Ness

Drømmer du om å reise alene, men trenger en liten dytt?

Denne boka er for deg som lengter etter å reise på egne premisser. Enten du vil rusle alene gjennom en europeisk storby, finne ro i naturen, kjenne solen i Syden eller bare våge deg ut på din aller første soloreise. Reis alene er din praktiske og personlige veiviser.

Her får du lavterskel tips og råd til hele reisen:

- Hvordan planlegge og bestille billetter
- Hvordan finne trygge og trivelige overnattingssteder
- Hva du bør (og ikke bør) pakke
- Hvordan spise ute alene med glede
- Hvordan reise med helseutfordringer eller på budsjett
- Hvordan møte andre eller nyte tiden alene

I tillegg får du eksempler og levende reiseskildringer fra forfatterens egne reiser med ærlige erfaringer, overraskelser og inspirasjon.

Reis alene viser at det å reise alene ikke handler om å være modig, men om å gi deg selv frihet og å ta små steg i din egen retning. Reis alene gir deg mot og lyst til å dra ut på egne eventyr.

Team Berlin – Europa-korrespondent 2019-2023

av Roger Sevrin Bruland 

Februar 2020 ramma det dødelege koronaviruset Europa for fullt.
To år seinare, i februar 2022, invaderte Russland nabolandet Ukraina – ei hending som førte til ufattelege lidingar for både sivile og soldatar. På berre to år opplevde Europa dei største krisene sidan andre verdskrigen.

Nordfjordingen Roger Sevrin Bruland (f. 1977) var kanskje den norske journalisten som kom aller tettast på desse lidingane. Som Europa-­ korrespondent for NRK med base i Berlin rapporterte han frå frontlinjene i krisene: frå overfylte sjukehus nord i Italia under pandemien, til den blodige fronten i Ukraina. Den brutale røyndomen blei formidla rett inn i norske heimar – usminka og nær.
I denne rikt illustrerte boka fortel Bruland om møta sine med menneske, både med og utan makt, på reiser i eit Europa i unntakstilstand. Han fortel også om korleis han bygde eit lag som sette spor etter seg og leverte nyheiter i verdsklasse.

Tryggere i en strålende hverdag

av Else K. Nordhagen

Er stråling fra trådløs teknologi helt ufarlig eller bør vi være mer føre var?

Norske myndigheter hevder at dagens strålegrenser beskytter oss, men internasjonalt er bildet langt mer nyansert. Mange land har strengere regler enn oss, og selv der grensene er like, anbefaler de å redusere eksponeringen, særlig for barn, gravide og andre sårbare grupper. I flere land anerkjennes også el-overfølsomhet som en reell helseutfordring. I denne boka får du et lettlest, men grundig innblikk i hva forskningen sier om helserisiko, og hvordan metodene som brukes for å vurdere forskning er årsak til uenigheten. Boka gir også forslag til enkle føre-var-tiltak som vil redusere helsefaren - uten at man må gi avkall på det digitale livet. 

Enten du er skeptisk eller nysgjerrig, vil du finne verdifull kunnskap som gjør deg i stand til å ta informerte valg for en tryggere digital hverdag.

Else K. Nordhagen er datateknolog med doktorgrad. Siden 2017 har hun arbeidet med helsekonsekvenser av trådløs stråling.

Viddas voktere – Reinpolitiet gjennom 75 år

av Bjarne Langseth 

Norge har en spesialenhet innenfor politiet som er helt enestående i verdenssammenheng. Et politi som har som primæroppgave å forebygge konflikter og etterforske straffbare forhold knyttet til reindrifta. Reinpolitiet ble etablert som en forsøksordning somrene 1948 og 1949, og kom inn på statsbudsjettet i 1950. 

Ved hjelp av oppsyn, veiledning og straffetiltak har reinpolitiet håndhevet lover og regler for å sikre reindriftssamenes rettsbeskyttelse for sin næring. De har søkt å løse eller dempe interessekonflikter både internt i reindriftsnæringa og mellom ulike næringer. Da Finnmarksviddas naturrikdommer ble truet av overbeskatning, ble politioppsynet forsterket, og reinpolitiet førte an i kampen for å ta vare på en spesielt sårbar natur. 

Viddas voktere beskriver reinpolitiets virksomhet gjennom 75 år i stor grad gjennom aktørenes egne erfaringer og oppfatninger. Slik få leseren ta del i de særegenheter og opplevelser som har preget reinpolitiet gjennom ulike tider.