Myte: Forlag er best på markedsføring

Markedsføring er et viktig moment i valget mellom å gå til et forlag eller å gi ut selv. Men er det tilfellet at forlaget kan markedsføring bedre enn du kan selv?

Markedsføring er noe av det vi i BoldBooks får mest spørsmål om, og som forfatterne kvier seg mest for å ta tak i. Her er det ulike faktorer som spiller inn, både tid, penger og ikke minst kompetanse. Samt myten om at forlagene tar seg av denne oppgaven.

De fleste som ikke har gitt ut bok før tror at å gi ut på et forlag betyr at forlaget håndterer markedsføringen av boka. Forfatterne gir fra seg de økonomiske rettighetene og mestepartene av inntektene, i bytte mot hjelp til bokproduksjon, markedsføring og salg.

Forlagsforfatteres erfaringer

De fleste som har gitt ut bok på forlag kan fortelle en annen historie. Nemlig at forlaget ikke har gjort så veldig mye for å synliggjøre boka. Kanskje bortsett fra litt oppmerksomhet rundt selve lanseringen, spesielt for debutanter. Men mesteparten av markedsføringen ender forfatterne opp med å gjøre selv, uten å få bedre økonomiske vilkår av den grunn.

Vi i BoldBooks hører nærmest daglig slike historier fra forlagsforfattere vi er i kontakt med. Misnøyen med forlagenes markedsføring er også bekreftet gjennom undersøkelser. I boka Bok-Norge av Trond Andersen (Universitetsforlaget, 2006) henvises det til en undersøkelse som Forfatterforeningen har gjort om forholdet mellom forfatterne og forlag.

Her står det at 40 prosent av forfatterne var misfornøyde med det arbeidet forlagene la ned for å lansere av boka.

Det var klart størst misnøye med de største forlagene (Gyldendal, Aschehoug og Cappelen). Årsaken forklares med at de er for store til å kunne være tett nok på alle forfatterne sine. De små forlagene kommer bedre ut, da de ikke har så mange som krever oppmerksomhet.

Selv om undersøkelsen er 15 år gammel, er det ingen grunn til å tro at forholdene er bedre i dag. Lenge har det blitt snakket om det økende bestselgerfokuset i den norske bokbransjen. Litt sleivete sies det at «man får ikke markedsføring med mindre man heter Jo Nesbø».

Bestselgerne får all oppmerksomheten

Utredningen «Logikker i strid» (oktober 2020), som handler om Kulturrådets innkjøpsordninger, bekrefter at synliggjøringen av bøkene er forbeholdt noen få.

Her beskrives den tiltagende kommersialiseringen av norsk bokbransje, spesielt i bokhandlene. Det er blitt vanskeligere å få bøker kjøpt inn og utstilt i bokhandlene. Hvilket påvirker salget i stor grad, da en vesentlig del av boksalg fortsatt skjer over fysisk disk.

Så har vi bokrådene, innkjøpskomitéene for bokhandlerkjedene, som får stadig større innflytelse. Og det er disse som avgjør hvilke titler som skal kjøpes inn og profileres i de ulike filialene.

» I tillegg har offentligheten rundt bokutgivelser endret seg, slik at en mindre andel anmeldes og får oppmerksomhet i mediene. Til sammen drar disse utviklingstrekkene i samme retning: Et stadig mindre antall bestselgende bøker, skrevet av allerede kjente forfattere får en stadig større andel av oppmerksomhet, hylleplass og salg.» («Logikker i strid», side 261).

Teksten er hentet fra et kapittel er skrevet av Bjarne Riiser Gundersen, idéhistoriker og daværende lektor ved Høgskulen i Volda, nå kulturjournalist i Morgenbladet.

Som kjent er det de store forlagene som også eier bokhandelkjedene, og som dermed indirekte bestemmer hvilke bøker som havner i bokhandelen.

Ark eies av Gyldendal og Norli eies av Aschehoug. Tanum-bokhandlene var fram til februar 2020 eid av Cappelen Damm, men ble solgt til konkurrentene Ark og Norli (unntatt den på Gardermoen, som de beholdt).

Hva er vanlig praksis?

Et generelt inntrykk er at for de fleste bøker er det ikke satt av noe markedsføringsbudsjett (med mindre du er veldig kjent). I forlagenes normalkontrakt står det:

«Forlaget skal aktivt markedsføre boken og på sedvanlig måte sørge for dens utbredelse i den utstrekning verkets karakter, markedsforhold og øvrige omstendigheter gjør det mulig.» (Se Forleggerforeningen: Normalkontrakt skjønnlitteratur)

«Forlaget skal aktivt markedsføre verket og på sedvanlig måte sørge for dets utbredelse. Forfatteren skal holdes informert om forlagets planer for markedsføring av verket og har rett til å uttale seg om disse.» (Se Forleggerforeningen: Anbefalt forhåndsavtaleformular for faglitteratur)

Forlaget forplikter seg altså kun til å følge sedvane. Definisjonen på sedvane er: «handlemåter som er vanlige uten at dette er bestemt i skriftlige regler».

Men hva skjer når sedvanen er at de fleste bøkene ikke får noe særlig markedsføring? Hva kan du da forvente av markedsføring av din bok?

Be om skriftlig avtale for markedsføring

Vi anbefaler at hvis du går til et forlag med markedsføring som hovedargument, må du få skriftlig handlingsplan for markedsføringstiltak for din bok, så du ser hva forlaget tenker gjøre, og hva du selv må gjøre.

Som forfatter er det du som kjenner markedet for boka best. Du må være forberedt på å fortelle forlaget om målgruppa og hvordan de kan nås.

Det siste tilfellet vi hørte om var en forfatter som fikk tilsendt en blekke på flere sider, som viste seg å være en mal for markedsplan som forfatteren måtte fylle ut selv.

I praksis ender altså de fleste forlagsforfatterne opp med å måtte stå for markedsføringen på egen hånd, uten å få noe ekstra betalt for det, men kun sitte igjen med lusne 13 % av salgsinntektene.

Og det var vel ikke det du ga fra deg kontrollen over åndsverket ditt for?

Du kjenner boka og markedet best

Hos forlag har boka nyhetsverdi i noen uker rundt lansering. Deretter vendes fokuset mot stadig nye forfattere og kommende bokutgivelser. Boka di blir mest sannsynlig «realisert» (fint ord for makulert) ett til to år etter lanseringsdato for å frigjøre kostnader og lagerplass.

Du er den beste til å markedsføre din egen bok, og de fleste bøkene er mer eller mindre tidløse. Hvilket betyr at du kan markedsføre boka i mange år fremover, med samme engasjement og til stadig nye lesere. Dersom du har kontrollen over den selv, vel å merke.

Trenger du hjelp til å markedsføre boka di? Hos BoldBooks kan du finne din egen markedskonsulent. Her kan du få hjelp til markedsplanlegging, konseptutvikling, råd om hva du kan gjøre selv, eller du kan outsource aktiviteter som annonsering og lignende.

Ta en titt på våre markedskonsulenter og ta kontakt for en uforpliktende chat og pristilbud.