Sist oppdatert for 5 måneder siden
Indiebokfestivalen i Oslo ble et spektakulært møtepunkt for forfattere, redaktører og bokelskere, og understreket viktigheten av mangfold og demokrati i bokbransjen. Med en rekke workshops, foredrag og paneldebatter ledet av dyktige forfattere og bransjeeksperter, ble festivalen en arena for å utforske og diskutere fremtidens bokpublisering. Deltakerne, blant annet bestselgende forfattere og innovative fagfolk, delte sine personlige erfaringer og innsikter, noe som bidro til en atmosfære av samhold og felleskap. Paneldebatter og foredrag satte fokus på de unike utfordringene og mulighetene som selvpubliserte forfattere møter, fra rettighetshåndtering til direkte publikumstilnærming.
Festivalen ble arrangert fredag 19. april 2024, og hele Litteraturhuset i Oslo var tatt i bruk til de ulike aktivitetene. Rundt 160 personer deltok, og det var kø i registreringen allerede før dørene egentlig hadde åpnet.
Dagen startet allerede før det offisielle programmet, med introduksjonskurs i bokutgivelse, som ble ledet av henholdsvis Anniken Bjørnes (sakprosa) og Ingrid Sande Larsen (skjønnlitteratur).
Fra hovedsalen Wergeland ledet Tiger Garté oss gjennom dagen, med foredrag, panelsamtale og prisutdeling.
Forfatter Anita Østerbø delte sin inspirerende reise fra avslag hos tradisjonelle forlag til suksess gjennom selvpublisering, noe som understreker festivalens essens: empowerment av forfattere, og var en inspirerende historie om mot og direkte engasjement med leserne.
Anita hadde ikke tid til å vente på avslag fra forlagene og brukte sparepengene sine til å gi ut boka selv. Boka ble populær i hjembyen Bergen, hvor handlingen i Skammens Mødre foregår, og etter hvert spredte suksessen seg til media og andre bokhandlere. Nå har de to første bøkene ligget på bestselgerlistene i 55 uker til sammen. Den tredje boka i serien har et forlag fått rettighetene til, mest fordi forfatteren var nysgjerrig på å ha prøvd forlag også. Hun regner riktignok ikke med å tjene like mye penger via forlag, og rettighetene til de to første gir hun aldri fra seg.
Tin Spanja, innkjøper av skjønnlitteratur fra Norli Universitetsgata, belyste viktigheten av tilgjengelighet og markedsføring for indieforfattere. Han vil gjerne at forfatterne kommer personlig innom for å selge inn bøkene sine, og da må man huske på å ta med den fysiske boka og ha en salgspitch klar. Tin ba forfatterne å tenke på bokhandelen som en butikk, og minnet om at de ikke er noen markedsavdeling. Det hjelper ikke å ha boka i en bokhandel dersom utgiveren ikke klarer å synliggjøre den for målgruppa.
Svein Arne Brygfjeld fra Nasjonalbiblioteket diskuterte teknologiens innflytelse på litteraturen, med fokus på AI og dens potensial og utfordringer. Vi er fortsatt i den spede begynnelsen, utviklingen går i rasende fart og blir bedre fra uke til uke. Det dukker stadig opp nye muligheter som han ikke har sett før. AI kommer til å ta over ganske mye, så her gjelder det å henge med i timen. Rettighetsproblematikk er noe Nasjonalbiblioteket undersøker, samtidig trenger de selv tilgang til tekster å trene på. Han oppfordret forfattere til å se på AI som et verktøy.
Audhild Lønne argumenterte for forfatternes rett til å bevare rettigheter og kontroll, noe som ga resonans til temaet om uavhengighet og fornyelse i litteraturens verden. Forlagene har blitt mer næringsorientert, og det tjener ikke forfatterne på. Hvorfor skal vi gi fra oss rettigheter og sitte igjen med 15 %. Audhild vil påvirke makten i bokbransjen og hvem som skal sitte på rettighetene. Det er vanskelig å stå alene. Selv bruker hun ikke begrepet “uavhengig forfatter”, hun mener at forfattere som gir ut selv i høyeste grad er avhengig – av hverandre. Nye tider krever nye løsninger, hvis man står sammen i et profesjonelt nettverk kan man være med å påvirke og skreddersy et litterært kretsløp som fungerer for forfattere som gir ut på eget forlag.
Programmet var tett og under lunsjpausen ble det tid til å snakke sammen om det man hadde hørt og lært så langt.
I løpet av dagen var det parallelle sesjoner i flere saler, og man kunne også delta på tre andre kurs: Skrivekurs i sakprosa med Tor Paulson, skrivekurs i skjønnlitteratur med Tor Edvin Dahl og markedsføringskurs ledet av Anne Lene Johnsen.
Dessuten kunne man få tatt et portrettfoto til festivalpris, eller delta på speeddating med redaktører, designere, markedskonsulenter og andre.
Tilbake i Wergeland etter lunsjpausen var det klart for panelsamtalen.
Panelsamtalen ble en livlig diskusjon, ledet av Tiger Garté, hvor de debatterte om litteraturens plass i samfunnet, forfatternes rolle, og hvordan bokbransjen kan tilpasse seg de nye utfordringene i den digitale tidsalderen.
Temaet for panelsamtalen var Bokbransjen i endring – konsekvenser for lesere, forfattere og forlag, og samtalen ble ledet av Tiger Garté. Paneldeltakerne var:
Trine Skei Grande minnet oss om at “fienden er utenfor rommet". Altså at bokbransjen må slutte å krige internt, mellom forfatterorganisasjoner, og mellom indie eller forlag, og heller samles om litteraturens vilkår og det å få folk, spesielt unge, til å lese bøker.
Andreas W. Hatlevik mente at det viktigste var forfatterne og leserne, alt mellom må skape verdi.
Forfatter og språkviter, Helene Uri, var ikke helt enig i at forlagene alltid tilfører så mye verdi. "Jeg gidder ikke å sitte og høre på at dere er like entusiastiske for alle bøker. Det er ganske mange bøker hvor dere ikke gjør så mye etter det redaksjonelle", sa hun.
På spørsmål om man må være influenser for å få en forlagskontrakt, var Bonnier-sjefen uenig. Dersom boka er bra og de tror den vil selge gir de den en sjanse, mente Andreas Hatlevik. Da vil forlaget garantere forfatteren et forskudd, selv om de ikke vet på forhånd hvordan de vil gå.
Helene Uri mente at forskuddene ikke var mye å skryte av, selv om de har gått opp. For en sakprosabok som hun har jobbet med i to år får hun bare 40 000 kroner i forskudd. Det er helt skrekkelig hvor dårlige vilkårene er for forfattere i dag, sa hun. Det er veldig vanskelig å tjene penger. Selv tjener hun pengene sine på sekundæroppdrag og stipender, ikke på boksalg.
Trond Vernegg minnet om at det er ingen i bransjen som tjener mye penger, bortsett fra enkelte store direktørlønninger. Det er på grunn av den norsk stat at det er økonomi i bokbransjen, sa han. Selv er Trond opptatt av å ta vare på demokratiet og den orienterte samfunnsdebatt. Det er mange grunner til å gi ut selv. Menge gjør det for å beholde rettighetene.
Trine Skei Grande var helt enig i at det er få som tjener penger i bransjen, og viste til massive oppsigelser. Innkjøpsmidlene til bibliotekene går også nedover, de vil ha flere gratis e-bøker. Bransjen kan gjøre lurt i å samle seg når de skal påvirke litteraturpolitikken. Hvis hele sektoren mener det samme, kan ikke politikerne la være å gjøre noe, sa den tidligere kulturministeren, med referanse til det pågående bondeopprøret.
Når det gjelder framtiden i bokbransjen så uttrykte Trond Vernegg bekymring rundt AI. Han tror kunstig intelligens kommer til å skrive bedre enn oss, så han har mistet alle illusjoner.
Trine Skei Grande håper at vi har et mangfold av utgivere i framtiden – all makt er det viktig at vi sprer. Trond Vernegg håper på det samme. Han tror det kommer til å skje dramatiske endringer, og de som kan snu seg fortest rundt vil bli de sterkeste. Han håper det blir bra, men har en klump i magen.
Helen Uri tror at de store forlagene vil fortsette å kjøpe de små, inntil de forspiser seg. Så kommer det nye, og alt gjentar seg.
Andreas Hatlevik tror det kommer til å bli utrolig mange måter å utgi bøker på. Kanskje det blir hver mann sin bok. Det blir en gyllen tid for historiefortelling, spådde han.
Trine Skei Grande tror det ville bli ulike tilbud til alle angående bokpublisering. Papirboka vil overleve, den gir bedre søvn enn skjerm. Hun foreslo bøker også som et sjekketriks: “Jeg skal fortelle Simen Velle at de guttene som ikke får kjæreste må lese bok!” Trine avsluttet panelsamtalen med oppfordring til oss: “Du må jobbe for at verden skal bli som du vil at du skal bli”.
Etter panelsamtalen var det tre nye foredrag fra hovedscenen.
Thomas Barnsnes fra eBokNorden ga oss tips og triks til hvordan lykkes med salg og distribusjon av e-bøker og lydbøker. Hvis papirboka selger godt først, vil også e-boka selge godt. E-bøker med priser under 49 kroner vises i en egen kategori. Det skal ikke mange salg til av en e-bok for å havne på bestselgerlista. Det kan være lurt å kjøpe kampanjer fordi når e-boka har løfta seg, får den salg også etter kampanjen. Be lesere om å rate e-boka. E-bøker er billig å gi ut, lydbøker koster ca 22-37 000 å gi ut. EbokNorden var de aller første i Norge som hadde avtale med Storytel i Norge, da ingen andre ville gi dem innhold.
Arne Berggren underholdt salen med et humoristisk skråblikk på bokbransjen i innlegget med tittelen Tweed, ringpermer og sigarillos – en innsideberetning fra et nachspiel på bokmessen. Som tittelen antyder mener Arne at forlagenes forretningsmodell ikke henger med i tiden. Han fortalte at i år hadde han tatt tilbake rettighetene til alle bøkene sine fra forlag og hadde gått over til å selvpublisere ved hjelp av BoldBooks. Utfordringen var at forlaget hadde ikke oversikt over hvilke av Arnes titler de hadde utgitt, siden hun som hadde ringpermen med oversikten var død.
Hanne Kristin Rohde avsluttet foredragsrekka med et innlegg om å utfordre det bestående. Som tidligere politileder ba hun oss i salen om å se på oss selv som et etterforskningsteam. Dersom ideen bok ikke hadde eksistert, men vi skulle etterforske mulighetene om å samle noen tanker mellom to permer, hva hadde vi kommet fram til sammen? Vi hadde i hvert fall ikke startet med å gi fra oss rettighetene. Vi ville ikke ha kriget internt eller sett ned på hverandre. Vi må bygge nettverk. Vi ville gransket kvalitet og sett på indieforfatteren som en merkevare. Markedsføringen må være minst like kreativ som skrivingen. Finansiering kan ordnes gjennom crowdfunding, investorer og sponsorer. Hanne Kristin oppdaget at hun selv ubevisst hadde drevet med produktplassering, da hun på en ledelseskonferanse med Lerum så sin egen krimbok på skjermen, hvor det sto at hovedpersonen strakk seg etter et glass med Lerum eplejuice. Forfattere må tenke nytt og moderne og ha gjensidig tillit.
Festivalen var ikke bare en feiring av selvpublisering, men også en viktig diskusjonsarena for fremtiden til bokbransjen, understreket av sterke meninger og innsikt fra alle som deltok. Med slike engasjerende innlegg og diskusjoner, er det klart at Indiebokfestivalen vil fortsette å være en viktig hendelse for forfattere som ønsker å ta kontroll over egne litterære karrierer.
Festivalen avdekket en robust interesse for indiepublisering, med engasjerte diskusjoner og praktiske råd som speilet en bransje i endring. Arrangementet ikke bare feiret de uavhengige forfatternes suksesser, men fungerte også som et springbrett for neste års festival, som forventes å fortsette å styrke samhold og innovasjon i bokbransjen.
Dagen ble avsluttet med historiens første utdeling av Indiebokprisen. Representanter fra de tre juryene presenterte de fem finalistene i hver kategori, før vinnerne til slutt ble avslørt og juryens begrunnelse lest opp. De som kan smykke seg med tittelen i de tre kategoriene er:
Du kan lese juryens begrunnelse i en egen artikkel om Vinnerne av Indiebokprisen 2023.
Denne festivalen er ikke bare en feiring av bøker, men også av de menneskene som skaper dem. Den tilbyr en unik plattform for å utfordre det tradisjonelle publiseringslandskapet og fremmer en modell hvor forfatterne beholder kontroll over sine egne verk. Med sitt fokus på selvpublisering og direkte engasjement med publikum, viser Indiebokfestivalen vei for en mer inkluderende og rettferdig bokverden.
Arrangementet reflekterte en sterk optimisme omkring indiebokens plass i litteraturens fremtid, og det er allerede store forventninger til neste års festival. Med sitt engasjement for å støtte uavhengige stemmer, ser Indiebokfestivalen ut til å bli en viktig årlig begivenhet som bidrar til å forme fremtidens litteratur.
Indiebokfestivalen ble støttet av BoldBooks og Fritt Ord, samt flere frivillige som bidro.
På bokbloggen Artemesias Verden kan du også lese en stemningsrapport fra Indiebokfestivalen.
Artikkelen er skrevet av leder i festivalkomiteen, Kristin Over-Rein, delvis ved hjelp av ChatGPT .