Over 300 investerte i bokbransje-rebell

PRESSEMELDING BoldBooks er de eneste i Norge som har klart å gjennomføre 3 vellykkede crowdfundinger. Også forlag har investert i utfordreren i bokbransjen. Forfatterforeningen mener at BoldBooks kan dytte bokkrona i retning forfatteren. 

Da tegningsperioden var over kl 16 fredag 9. juli hadde 306 personer investert til sammen 5,7 millioner i bokbransjerebellen BoldBooks via crowdfundingplattformen Dealflow. 

Aksjesalget tok av da Unni Lindell meldte at hun valgte å investere i selskapet og det ble flere medieoppslag om dette, både i NRK, Finansavisen. Klassekampen og Morgenbladet (se all medieomtale her)

For øvrig gikk både forfattere, forlag, redaktører, oversettere, skribenter, mediefolk, ansatte i bank, akademia og offentlig sektor, forskere, tech-personer og profesjonelle investorer inn på eiersiden i BoldBooks, i tillegg til “mannen i gata”. 

– Det er spesielt artig å se at forfattere fra de store forlagene og forleggere fra små og mellomstore forlag har valgt å investere i oss outsiderne. Det er tydelig at bransjen ønsker en endring, sier gründer og daglig leder Kristin Over-Rein. 

Flere eksisterende og kommende kunder gikk inn på eiersiden av plattformselskapet for forfattertjenester, og flere oppdaget på denne måten at det finnes alternativer til å gå til forlag. BoldBooks-plattformen formidler tjenester til forfattere som ønsker å gi ut selv for å beholde kontroll, inntekter og ikke minst rettighetene til eget åndsverk.

– Vi har fått et rykte om at vi hater forlag, men det er jo ikke tilfellet. For å få oppmerksomhet må man spissformulere. Det er godt det finnes et alternativ til den tradisjonelle måten å gi ut bøker på, og det er manus nok til alle. 

Kan dytte bokkrona i retning forfatteren

Leder i Den norske Forfatterforening, Heidi Marie Kriznik, skrev i en kommentar på Instagram at “BoldBooks kan være et bra bidrag til å dytte bokkrona i favør av forfatteren”. 

Svar fra BoldBooks:

– Det er både hyggelig og litt overraskende at Forfatterforeningen faktisk innrømmer at BoldBooks kan bidra til at forfatterne får en mer rettferdig andel av den såkalte bokkrona. Historisk sett har naturligvis bransjeavtalene styrket norsk litteratur, og solidaritet har, ihvertfall frem til for kort tid siden, vært avgjørende for bransjen. Men de tradisjonelle forlagene har gradvis tilranet seg stadig større markedsmakt, og flere av dem driver i dag et skittent spill som undergraver solidariteten og uthuler ordningene, og dette betaler forfatterne prisen for. Eksemplene på dette er naturligvis velkjente for Kriznik, men kanskje ikke for forfatterne som blir rundlurt, f.eks gjennom store forlags praksis med Mammut-salgene. Om man skal kalle normalkontrakten en slavekontrakt eller ei, blir i det store og hele uinteressant, så lenge vi alle er enige om at den er for dårlig. Poenget er at den for mange forfattere er umulig å komme seg ut av. I tillegg er vi tydelig enige om at forfatterne tjener altfor dårlig gjennom de tradisjonelle forlagene og normalkontrakten. Det er dette som er forretningsideen til BoldBooks, utfordre de store forlagenes forretningsmodell, gjøre det lettere å gi ut en bok og kanskje aller viktigst - la forfatteren sitte igjen med langt større andel av inntektene og samtidig ha kontroll over rettighetene sine. Det ligger faktisk mye solidaritet i dette.