Tina Marie Tsiplakis

Om forfatter

Det er aldri bare en ting.. I starten av 2016 var min facebook feed full av bilder til lille Aylan på stranden. Nyheter på radio og tv full av båter med flyktninger. Som admin for facebookgruppen Oslo:gis bort, byttes, ønskes, så jeg mennesker komme sammen og samle inn klær og ting i Oslo for flyktninger, og under et intervju om facebookgruppen, forteller jeg journalisten at alle ser flyktningstrøm, når jeg ser en bølge og en sjanse til at vi kommer nærmere og bytter ting og tjenester med hverandre. Når min sønn spurte meg om jeg kunne forklare hvorfor gutten sover på stranden og hva en flyktning er, var det en påminnelse om hvor redd jeg er om verden som avventer min sønn. Jeg følte en uro i kroppen jeg aldri har kjent før. Det var vendepunktet mitt som forelder. Uroen trigget inspirasjonen og gjorde min empati til engasjement. Siden den dagen sier jeg ja til Emil på en måte jeg aldri gjorde før.Jeg bestemte meg for hver gang Emil spør meg om noe jeg ikke har klar svar for, så skal jeg være jordet når jeg svarer. Det har endret min måte å være mor på, det har endret min stolthet av å være en mor og det har endret vårt forhold. Mitt mål er først og fremst å være bevisst når en urolig følelse på grunn av et vanskelig tema dukker opp, å svare fornyftig, og å dele kunnskapen og innstillingen videre med andre barn som lurer på hva som skjer i media og verden, men også foreldre som har følt eller vil føle uroen som jeg følte. Barna fortjener ikke stereotypene vi overleverer til dem. Jeg ville aldri lagd den boken om det ikke var for min sønn, for jeg visste ikke det manglet før han spurte meg. At det ble en bok til slutt er min kjærlighet til litteratur. “Hvis bøkene har kraften til å helpe oss selv, da har barnebøker superkraft”. Min svakhet og styrke er troen at jeg kan endre verden. Jeg vet at en barnebok kan ikke redde verden men kanskje de unge menneskene som leser de kan 😉