Om forfatter

Hva får en psykologspesialist til å skrive serieromaner? Det er et spørsmål mange har stilt meg i det siste 🙂 Og svaret? Det er vel like mangefasettert som jobben som psykolog. Jobben som psykolog er tidvis ganske krevende. Etter noen år i jobben merker mange i yrker som mitt, at de ikke lenger orker å lese krevende litteratur. Mange slapper av med lettere filmer, eller serier, eller leser krim. Jeg fikk lyst til å skrive en serieroman for folk som meg selv. Folk som liker at det skjer noe, men som kanskje ikke orker de helt tunge leseopplevelsene bestandig. Folk som er nysgjerrige på folk, og som feks liker å vite hvordan vi påvirkes av både arv og miljø. Jeg begynte å skrive fordi jeg kjedet meg på ferie. Jeg kunne ikke løpe om morgenen på grunn av en skade. Så da mann og barn løp ut tidlig om morgenen, og det var for tidlig å gå på stranden, begynte jeg på skissen til serieromanen Klinikken. Finnes det så onde mennesker som Rebecca i Klinikken? Ja, dessverre gjør det nok det. Jeg kjenner heldigvis ingen av dem, og jeg tror det ville være vanskelig å komme unna med den slags oppførsel i det offentlige. Når man hører så mye vondt, som det jeg gjør i løpet av ei arbeidsuke, er det faktisk litt befriende å kunne dikte seg inn i noe som er helt “spinnvilt”. Samtidig har jeg et ønske om å dele psykologisk kunnskap med leserne. Onde mennesker finnes. De gjør onde ting. Og de har ikke de samme moralske kompassene som oss andre. På seg selv kjenner man ingen andre. Jo Nesbø sa i et intervju til Finn Skårederud (psykiater): “For meg er det delvis en ambisjon om å si noe som er sant, og beskrive det på en original måte. Det er en skyhøy ambisjon, og ikke noe jeg har greid enda, men det er en grunn til å stå opp om morgenen.” Jeg skal ikke påberope meg det samme, men det er et poeng for meg at leserne kanskje forstår litt mer av seg selv, andre de kjenner, eller psykiske lidelser som de tidligere bare har synset noe om. Nesbø sier i det samme intervjuet: “Jeg vil si noe som er riktig om ondskap. Jeg ønsker å stille publikum i de samme moralske dilemmaene som jeg stiller Harry Hole eller Simon Kefas i. Jeg ønsker at leseren skal ta stilling til dilemmaene.” Jeg ønsker ikke bare å si noe riktig om ondskap, men om en del sammenhenger som gjør at mennesker oppfører seg sånn eller slik, eller føler sånn eller slik. Hvis leseren i tillegg kan lære hva det kan være lurt å gjøre i enkelte situasjoner, så er jeg kjempeglad. Mange kjenner seg igjen i handlinger og personer de møter i Klinikken. Det er flott. Mange sier også at de for første gang leser en serieroman. Det synes jeg er moro. Jeg har skrevet en serieroman med 6 titler. Nå skal jeg gjøre noe annet en stund 🙂