Sist oppdatert for 7 måneder siden
av Heidi M. Larsen, COO i BoldBooks AS
(Denne kronikken ble første gang publisert i Bok365)
2022 ble året indieforfattere toppet bestselgerlistene og vant Nordisk råds litteraturpris.
Selvpublisering av bøker har vært trending i utlandet lenge. I USA lå selvpubliserte «It ends with us» av Colleen Hoovers på førsteplass i 74 uker på rad på New York Times og hadde over 1,6 milliarder visninger på TikTok. I Tyskland er halvparten av bøkene som gis ut selvpubliserte. Norge har ligget etter denne utviklingen, men også her toppet selvpubliserte bøker bestselgerlistene i 2022, med Helt konge av Øystein “Pølsa” Pettersen og kokebøkene til Hanne-Lena Dahlgren, og Anita Østerbøs bok om alenemødre i Bergen, Skammens mødre. Utviklingen ser ut til å fortsette.
Vi har sett det skje i musikkbransjen og spillbransjen; skapere har frigjort seg fra de store selskapene og gitt ut på egne labels. Den samme utviklingen skjer nå i bokbransjen.
Tidligere var tradisjonelle forlag den muligheten man hadde for å gi ut bøker. Med internett ble det mulig å formidle en historie rett fra skriveprogrammet og ut i verden. De første digitale selvpublisistene ga ofte ut bøker uten redaktør, og med et cover de hadde laget selv. Selvpubliserte bøker var derfor lenge uglesett i bokbransjen og forbundet med manglende kvalitetssikring – som man bare kunne få på forlag – og som en nødløsning for bøker som ikke kom gjennom nåløyet hos forlagene.
I dag har forfattere som vil gi ut bok selv tilgang til mange av de samme fagpersonene og trykkeriene som forlagene bruker, og flere og flere velger å hoppe over forlagsleddet. Mange av de som nå velger å gi ut bøker selv er forfattere med litterære ambisjoner, og ofte avhoppere fra forlag.
Faktisk ville årets vinner av Nordisk råds litteraturpris, Solvej Balle, gi ut boken selv nettopp fordi hun ville gi ut en god bok, og mener at forlagene ikke er interesserte i smale utgivelser.
Det er etterhvert velkjent at de fire største forlagene også eier bokhandlene, bokklubbene og distribusjonskanalene i Norge, og kontrollerer alle ledd i bokbransjen. 85% av boksalget går til disse mellomleddene, og de samme eierne.
Normalkontrakten gir forfatterne kun 13/15% av salget, mot at de gir fra seg rettighetene til åndsverket sitt og kontrollen over det. Det er merkelig at de finner seg i det. Forlagene og bokhandlene er fulle av kompetente, høyt utdannede idealister, det er merkelig at ikke flere av disse reagerer på skjevfordelingen. Det er også betenkelig at ikke forfatterforeningene har klart å fremforhandle en bedre avtale for forfatterne.
Forlagsforfattere som har tatt et oppgjør med den lave betalingen har offentlig blitt kalt usolidariske av sine forfatterkolleger. Argumentet har vært at hvis noen forfattere vil ha bedre betalt, betyr det at andre forfattere vil få mindre betalt. Det synes å være en automatikk i at forlaget skal ha sine 85%, en “slik er det bare”-holdning.
Det er derfor gledelig å se at selvpubliserte bøker lykkes med både salg og kunstnerisk kvalitet, og at flere og flere velger å beholde rettighetene til åndsverket sitt selv.
Indiepublisering utfordrer tradisjonell bokpublisering, med god kvalitet, mangfold og bruk av nye formater, og trenden er økende.
Ifølge Business Wire, kommer publiseringsbransjen til å øke med 19.2 milliarder dollar mellom 2022-2026. Ifølge TechNavio sin undersøkelse, er faktisk økning i antall indieforfattere en av hovedårsakene til denne veksten som vil skje de neste årene.
Trenden med selvpublisering vil påvirke alle, også den mer tradisjonelle delen av forlagsbransjen. Forfattere vil i fremtiden være mer kravstore og i større grad ønske hånden på rattet i valg av redaktører, markedsføring og lansering av sine bøker. Dette er en sunn og god utvikling, og konkurranse vil styrke alle deler av bransjen.