Forfatter med kreativt "merch" tilpasset bøkene sine

I intervjuet med forfatteren Elin Hansen avsløres en sammenhengende tråd gjennom hennes ildtungertrilogi. Gjennom ulike tidsperioder utforsker hun motivasjonen bak menneskers behov for å anklage og nedverdige andre. Elin Hansen har også tenkt utenfor boksen og funnet en original måte å synliggjøre bøkene sine til målgruppa.

• Du har gitt ut to, snart tre bøker – de er avsluttende og handler om forskjellige mennesker i forskjellige tidsperioder, men er det en rød tråd her? 

Ja, absolutt. De tre bøkene skal bli til ildtungertrilogien. Ildtunger er tittelen på den første boken. Handlingen i den foregår under hekseprosessene på 1600-tallet, der det å angi andre var sentralt for om du ble dømt til å brennes levende på bålet. Tittelen viser altså ikke bare til den fysiske ilden, men også til ilden på menneskenes tunger: ondt snakk, rykter og anklager, noe vi driver på med fortsatt. Konsekvensene har endret seg, det fysiske bålet er ikke en trussel lenger, men tunger som brenner, ildtunger, kan likevel få alvorlige konsekvenser for dem som blir utsatt for dem. Den røde tråden i bøkene trekkes fra 1600-tallet, via 1800-tallet i den andre boken, Fremmed, og skal avsluttes med den tredje boken, som skal omhandle en arbeidskonflikt i nåtid. Med bøkene ønsker jeg å utforske hvilke mekanismer og hvilken motivasjon folk kan ha for å angi andre og snakke nedsettende om medmennesker. Er det misunnelse, sinne, eller kanskje frykt som tar over og skaper fiendebilder? Eller er det noe annet? 

• Hvordan har du jobbet med synlighet av bøkene dine? 

Jeg bruker i hovedsak sosiale medier, da Facebook og Instagram. Jeg har også opprettet en bruker på TikTok, men der har jeg ikke kommet meg i gang enda. På FB har jeg både en side for forlaget mitt, Maudsdatter, og en gruppe for meg som forfatter. Jeg bruker de to forskjellig. På siden er jeg ganske formell, mens jeg i gruppen er mer privat, mer «meg selv», om jeg kan si det slik. Der spør jeg følgerne til råds om forskjellig, for eksempel hva de syns om en idé som popper opp, hva de syns om omslag til boken, en tittel, eller hva som helst. Og jeg sender også live der inne av og til. 

Jeg har over femtenhundre følgere i gruppa, og litt over sekshundre følgere på siden, pluss de jeg har privat, så da jeg lanserte Fremmed, var det tydeligvis mange som hadde fått det med seg. Jeg hadde et stort forhåndssalg, og kom dermed med på Bokhandlerforeningens bokliste den første uka boken var i salg. 

Ellers prøver jeg å få med meg høstmesser, julemesser, og lignende, for å selge bøker, og det hjelper litt på salget, det også. Så har jeg fått delta på litteraturfestivalen i Bodø, og jeg er blitt spurt av et par bibliotek om jeg kan stille opp på bokbad, og det er jo veldig hyggelig. 

Og så har jeg min egen hjemmeside, da, maudsdatter.no 

• Ser du har vært i intervjuet i NRK (Spenningsroman om Vestre Jakobselv: - Viktig for bygdas identitet) hvordan fikk du til det?  

De bare ringte meg. Du vet, jeg lanserte jo boka i en bygd som er sterkt preget av den finske innvandringen, så de har vel bare snappet det opp. Eller så har han som bokbadet meg på lanseringen, lederen av Vadsø historielag, Trygg Jakola, som selv er av kvensk slekt, tipset NRK Kvensk.

Radio3 i Bodø kontaktet meg også, i forbindelse med lanseringen av Maudsdattersjalet. De hadde sett arrangementet på FB, og tok kontakt med meg. 

• Hvordan ble det til at du som forfatter startet å samarbeide med Husfliden? 

Det var en litt sprø idé, egentlig. Det begynte egentlig med at jeg fikk en idé om å få designet en vott til den første boken, Ildtunger, for i den ble det solgt votter på markedet, og så syns jeg det hadde vært gøy å ha et eget design til en vott. Jeg gjorde ikke noe med den idéen, men mens jeg skrev Fremmed, kom idéen tilbake, bare at jeg da tenkte en kjole som jeg kunne ha på meg til lanseringen, og kanskje også et sjal, fordi hovedkarakterene i både Ildtunger og Fremmed bærer sjal. Jeg snakket med en bekjent som driver strikkefabrikk, om det, og hun syntes det var en artig idé, men hun hadde ikke tid til å jobbe med det da. Etter hvert gikk jeg bort fra kjolen, men jeg tenkte at jeg i hvert fall kunne ha på meg et sjal til lanseringen. Derfor kjøpte jeg en garnpakke til et sjal, og begynte å strikke. Mens jeg strikket, kom idéen tilbake om et eget design, men da i form av sjal. Det var bare det at jeg ikke hadde noen peiling på hvordan jeg skulle gå frem. Jeg forhørte meg litt rundt, til slutt var de noen som tipset meg om hun som er daglig leder på Husfliden i Bodø, Dorthe Hjermind. Jeg tok kontakt og spurte om hun kunne tenke seg å designe et sjal for meg, og å inngå et samarbeid. Hun var positiv, og dermed var vi i gang. Bare noen uker senere var sjalet en realitet, og i begynnelsen av desember ble den første garnpakken solgt. Det tok ca tre måneder fra jeg fikk idéen til garnpakkene var klar for salg. 

• Tjener du penger på det? 

Jeg får bittelitt for mønsteret i garnpakken, det må altså selges ganske mange garnpakker for at jeg skal ha noen fortjeneste. Man kan bestille ferdig strikket sjal direkte fra meg, jeg har to strikkere som strikker på oppdrag, og det gir meg litt mer overskudd, men garnet er dyrt, og jeg tør ikke å sette prisen høyere enn den er, så det er ikke mye det er snakk om. Likevel, det er gøy å ha et eget Maudsdattersjal!

• På hvilken måte får du synliggjort forlaget og bøkene dine relatert til sjalet? 

Da jeg inngikk avtalen med Husfliden i Bodø, ville daglig leder at jeg skulle knytte en historie til sjalet. Jeg hadde allerede en idé om hva jeg ville ha med i mønsteret og hvorfor, så det ble ikke vanskelig å lage en historie som knytter sjalet til temaet ild på menneskenes tunger. Historien ble trykket inni mønsterarket, pluss at logoen min også er med på forsiden av mønsteret. Jeg har også laget et kort som de som bestiller ferdig sjal hos meg, får sammen med sjalet, der historien er med. Ellers bruker jeg sjalet selv mye, og jeg får mange spørsmål rundt det, og da får jeg fortalt hva tanken med det er. 

Her er historien: 

«De kan brenne meg, men den kraften jeg har inni meg, kan de aldri brenne opp.» 

Sitatet er fra romanen Ildtunger, som omhandler hekseprosessene på 1600-tallet. Via skildringen av Siri Pedersdatters hverdag, gir boken innsikt i hvordan rykter, beskyldninger og frykt førte til at mennesker, flest kvinner, ble levende brent på bålet. I dag er det fortsatt mange som opplever hvordan løst prat og sladder kan få alvorlige konsekvenser. 

Jeg ønsker at Maudsdattersjalet skal symbolisere vern mot ilden som fins på menneskenes tunger: rykter, baksnakk og sladder, og at det blir et sjal du bærer med rak rygg, stolthet og mot. Mønsteret inkluderer hjerter for godhet og fletter for styrke og samhold. Hullene kan bety utfordringer, pauser eller det usagte mellom mennesker. 

Mitt håp er at dette sjalet vil gi deg glede og varme, noe du kan gjemme deg i, pynte deg med, eller bare omslutte deg med når du trenger det. 

• Hva er planene framover? Når kommer bok nummer 3? 

Jeg har begynt å planlegge bok nummer tre, men jeg tør ikke å love når tid den kommer. Sist jeg stipulerte tid for når tid neste bok kom, altså Fremmed, så tok det to år lenger tid enn jeg sa at jeg håpet på, så da er det best å ikke si noe nå. Jeg håper uansett ikke at det tar fire år, som det har gjort med begge de to andre.