Podcast #1 Hva folk lurer på om å gi ut bok – Heidi M. Larsen

Hvordan starter jeg eget forlag, hvordan er det å jobbe med en redaktør, hvordan får jeg boka inn i bokhandelen, kan jeg søke innkjøpsordningen – og kan jeg rekke julesalget? Dette og mer til er typiske spørsmål fra forfattere med bokplaner.

Heidi Larsen fra BoldBooks forteller hva forfattere lurer mest på når de skal gi ut sin egen bok, og hvilke råd BoldBooks bruker å gi. Gründer Kristin Over-Rein forteller om hvordan BoldBooks ble til og om bakgrunnen for podcasten.

Du finner flere tips i menyen Hjelp og ressurser her på BoldBooks.com 

Hovedsiden for podcasten “Første opplag” 

Transcript

Kristin: Det finnes mange podcaster som handler om bøker og forfattere, men det er få som handler om hvordan en bok blir til. så det er grunnen til at jeg hadde lyst til å starte denne podcasten. Det kan jo framstå ganske mystisk hvordan man går fra en bokidé til en fysisk bok, som er ute der, i salg. Så med podcasten “Første opplag” så vil vi avmystifisere det som skjer på veien. Jeg har satt opp en lang liste med temaer og gjester som jeg har lyst til å invitere framover, det er bokhandlere, forfatterorganisasjoner, redaktører, og forskjellige organisasjoner som gir økonomisk støtte til forfattere. Og selvfølgelig skal vi snakke med mange forfattere som har lyktes med sitt bokprosjekt. 

Den første gjesten er en person som har snakket med sikkert hundrevis av forfattere oppigjennom og vet hva de lurer på når det gjelder å gi ut en bok, og det er rett og slett min gode kollega og høyre hånd i BoldBooks, Heidi Midtun Larsen. Velkommen, Heidi. 

Heidi: Takk for det. Jeg heter jo da Heidi Larsen. Jeg er COO, eller driftsleder, i BoldBooks. Jeg har utdanningsbakgrunn fra en master i skapende skriving fra University of London, og årsstudium i kulturledelse og er også sertifisert i lean ledelse. Jeg har hjulpet forfattere å gi ut bøker på eget forlag gjennom BoldBooks, og før det jobbet jeg som bokhandler og i forlag som frilansredaktør, manuskonsulent og språkvasker.

Kristin: Jeg sa jo til deg i går at jeg synes det er ganske skummelt å starte en podcast! Sikkert like skummelt som det kan føles å gi ut en bok. Så da er det jo ganske trygt for meg å starte med at første gjest er en kollega, som jeg vet kan svare på veldig mye forskjellig. 

Men aller først vil jeg fortelle hvorfor jeg startet BoldBooks. Ikke fordi dette skal bli veldig introvert, men fordi det også vil forklare litt av motivasjonen for å starte denne podcasten. Det begynte jo med at jeg hadde et lite bokforlag som jeg startet i 2004. Den første boka jeg ga ut var en skikkelig nisjebok, den handlet om tarotkort, av alle ting. Men det som er litt gøy da er at det at en sånn tidløs bok den har solgt i mange år og den har solgt i flere tusen eks. Ikke en typisk bestselger, men en som varte “in the long run”. 

Så da jeg startet det forlaget lærte jeg meg alt helt fra scratch om hvordan man starter et forlag. Og så ble jeg kontaktet av mange forfattere som hadde lyst til å gi ut bok. Og på den måten så lærte jeg også hva en forlagskontrakt egentlig innebærer. At den vanlige kontrakten betyr at man må gi fra seg rettighetene til manuset sitt på livstid, faktisk. Og i bytte mot en veldig liten prosent av salgsinntektene. 

Så, det som jeg sa til disse forfatterne: Du, jeg har dessverre hverken råd eller kapasitet til å gi ut boka di, men hvorfor kan du ikke starte ditt eget forlag, sånn som jeg har gjort? Det er ikke så veldig vanskelig, og da beholder du jo rettighetene til verket ditt selv, og du beholder også alle inntektene. 

Og det ga meg ideen til å skrive en bok, som heter “Gi ut din egen e-bok”, den kom ut i 2016, som forklarer alt dette da. Og så forteller jeg i boka at hvis du skal lage en bok som kan konkurrere med forlagsutgitte bøker, så må du også kunne konkurrere på kvalitet. Det vil si at du må bruke… samarbeide med dyktige fagfolk i alle ledd, for eksempel redaktør og så videre. 

Men så var utfordringen at da jeg begynte å lete på nettet etter redaktører, så fant jeg jo knapt nok en redaktør til min egen bok. Og det var da den forretningsideen kom, egentlig, at det burde jo finnes et sted, hvor du finner alle de fagfolkene som du kan samarbeide med, så du slipper å lete etter dem, og du slipper å lure på om dette er dyktige folk eller ikke. Så der kom forretningsideen til BoldBooks, altså at vi kan koble forfattere med ulike typer tjenesteleverandører som man trenger for å gi ut sin egen bok. 

Så, jeg bare understreker det at BoldBooks er da ikke et forlag, men en markedsplass, hvor forfattere kan finne samarbeidspartnere. Vi lanserte i 2017, så vi har jo holdt på i 5 år nå da. 

Og en av de første personene jeg ansatte var jo deg da, Heidi! Så da passer det fint å sende ballen over til deg. Kan ikke du fortelle kort om deg selv og din bakgrunn og hvorfor du søkte på den jobben i BoldBooks i utgangspunktet?

Heidi: Jeg gikk jo rett fra master i frilansjobb i forlag og var veldig fornøyd med det. Jeg elsker å jobbe med manus, det er virkelig det beste jeg vet. Men så oppdaget jeg raskt at bransjen var ganske annerledes enn jeg trodde. Jeg ble veldig overrasket over hvor liten del av salget forfatterne faktisk får. 

Og som frilanser opplevde jeg også mangel på skriftlige kontrakter, slavelønn, og så fant jeg ut at det er en veldig usunn maktbalanse i bransjen, der det største forlagene egentlig eier hele verdikjeden. Så da jeg fikk jobben i BoldBooks, så så jeg på det som en mulighet til å gjøre en positiv forskjell i bransjen. Og sikkert ikke overraskende, så var jeg veldig opptatt av at frilanserne våre skulle ha gode og rettferdige vilkår. Da jeg begynte så var jeg også leverandøransvarlig, og rekrutterte og fulgte opp de som jobber hos oss. 

Og så er jeg veldig opptatt av at forfatterne skal ha sjanser til å tjene penger på arbeidet sitt, fordi kulturell kapital betaler jo ikke regningene. I tillegg så synes jeg det er veldig spennende å jobbe i en startup og få være med å bygge opp et selskap. Jeg synes forretningsutvikling er veldig spennende, og forhåpentligvis så kan vi jo endre bransjen bittelitt ved at vi gir litt konkurranse til de etablerte. 

Kristin: Du brukte et ord der, Heidi, som kanskje ikke er så veldig kjent: “Kulturell kapital”? 

Heidi: Ja, det er mye status knyttet til det å gi ut bok. Jeg merket det også da jeg begynte å jobbe frilans i forlag. Jeg fikk mye klapp på skulderen for at jeg da hadde fått en jobb som folk syntes var veldig kul, å jobbe som redaktør og manuskonsulent i forlag. Men det er ikke sikkert folk hadde syntes det var like kult hvis de hadde visst hvor lite man tjener på å jobbe frilans med sånne oppdrag. Og det er en sånn forventning om at man skal ta oppdrag til slavelønn, rett og slett. Fordi det er en så ettertraktet jobb, og hvis ikke du vil ha den så er det en kø av andre folk som vil det.

Og sånn er det litt for forfattere også. Det er en forventning om at forfattere skal stille opp gratis på ulike eventer, på opplesning av boken, som egentlig er markedsføring av boken, fordi da får man betalt i form av synlighet, og status. Men det er jo ikke godt nok, vi vil jo at de skal få betalt for jobben de gjør. Mange bruker jo åresvis på å skrive en bok, men det er veldig få som kan leve av å skrive. De aller fleste har en fulltidsjobb ved siden av. Og det er ikke rettferdig, synes vi. Da må man i hvert fall få en større del av kaken. 

Kristin: Ja. Ja, det forventes at forfattere skal stille opp gratis, som du sier, ja. Og det må vi jo si er vår erfaring med de forfatterne som har gitt ut på forlag før, og så i etterkant kommer til oss og vil gi ut sin neste bok: Det de er mest skuffa over er jo egentlig markedsføringen. 

Heidi: Ja, det er flere grunner til at folk velger å gi ut neste bok på eget forlag, der de har gitt ut på etablerte forlag før. For noen er det et ønske om å tjene mer penger, fordi de ser at de gjør salgs- og markedsføringsjobben selv uansett. Det er de som har skrevet boken, de har jobbet med den lenge, og de ønsker å etterhvert kunne tjene penger på forfatterskapet sitt, og ser etter muligheter for å kutte ned på den dagjobben de har da, og jobbe mer med å skrive. Så for mange er det økonomisk.

For noen er det et ønske om å ha alle rettighetene, fordi boken henger tett sammen med foredrag de har lyst til å holde, eller en bedrift de driver. Og for noen som… Det er mest vanlig i… Du forbinder indiemusikk, indiegaming med at det er lov til å bryte regler, det er innovativt, og det å gi ut på eget forlag gir deg også den muligheten til å tenke mindre kommersielt og gi ut akkurat det du har lyst til selv. Så å ha full kunstnerisk frihet og ikke tenke på salget som kommer etterpå, men bare skrive en så god bok som mulig. 

Men som du sier, så er den største årsaken til at folk oppgir at nå vil de bryte med forlaget sitt, eller i hvert fall gå for en hybridløsning, det er en forventning som ikke blir innfridd, om at de skal bli fulgt opp av forlaget, særlig på markedsføringsbiten. 

Det er forventninger og forhåpninger knyttet til utgivelsen av boken. Du har jobbet med den lenge, kanskje hypet det litt opp, og så blir boken utgitt og så skjer det ingenting. Da er det helt stille, og så er forlaget opptatt av neste bok som produseres. Og sånn må det jo til en viss grad være, men særlig hvis en bok selger dårlig, så kan forlaget se på det som “sunk cost”, og så dropper de det prosjektet, og fokuserer på nye bøker. 

Eller de har et markedsføringsbudsjett og en veldig stor andel av det går til bestselgerne, og veldig lite til debutanter eller smalere utgivelser. Og det er det jo mange som opplever som veldig skuffende, og det skjønner vi jo selvfølgelig veldig godt. Så det er det folk, ja, oppgir som største grunn til at de vil gi ut på eget forlag.

I 2017 ble det vel utgitt over 10 000 bøker i Norge, og 8800 av de var norske bøker. Så konkurransen er enorm. Det er ikke sånn at pressen står klar når boken er utgitt, dessverre. Det er en jobb som må gjøres med å skaffe synlighet rundt boken. Det er lettere hvis du gir ut sakprosa, fordi da er det gjerne knagger du kan henge på til “content marketing”, du kan snakke om temaet du snakker om i boken. Og så kan man få hjelp av en markedsfører til å skaffe den oppmerksomheten. Og skulle det komme dit at det er full klaff og du får gode anmeldelser og kanskje du kommer på “God morgen, Norge”, så har vi da veldig smart og dyktig medietrener Anne Lene Johnsen, som kan hjelpe.

Vi ber folk være nøkterne når de trykker opp et opplag. Begynn gjerne med 500 bøker, ikke begynn med 2000 før du har sett an hvordan markedet mottar boken. Vi har også en tommelfingerregel på at hvis du har et forhåndssalg, så er det typisk at i løpet av det første året så selger du 10 ganger mer enn det du solgte på forhåndssalget. 

Og de som er nye og ikke har gitt ut bok før de lurer også veldig på tidsperspektivet: Rekker jeg å få ut denne boken til julesalget, kan de ta kontakt i sommerferien og spørre om det. Og da må vi jo realitetsorientere og fortelle at hastverk er lastverk, og det viktigste er at du gir ut en god bok. Og forteller hvordan gangen i ting er, hvor lang tid de ulike leddene tar, og så videre. 

Mens de som har gitt ut bok før, som har vært igjennom løpet, enten på forlag eller de har gitt ut på eget forlag, de har ofte et godt overblikk. Og så lurer de mer konkret på: Hvilke markedsmuligheter finnes for akkurat min bok. Hvordan bør jeg gå fram med tanke på innkjøpsordningen. Så det merker vi jo veldig tidlig i samtalen, hvilket kompetansegrunnlag har de. Og så spør vi om hvilket mål de har, så at vi kan hjelpe dem helt spesifikt med å nå sine mål. Det kan være veldig ulike mål. 

Kristin: Ja, det er flere som har lyst til å rekke julesalget, som du sa. Altså, jeg snakket med en forfatter i går, som tenkte… som skal gi ut sin første bok. Og nå er vi jo i slutten av mai, så det vil si at det er 7 måneder igjen til julaften. Vil man rekke det da? Hvis man starter på et bokprosjekt nå, 7 måneder før – vil man rekke julesalget?

Heidi: Ikke hvis du vil gi ut en god bok. Vi ser jo at det er enkelte som reklamerer med at de kan få ut en bok i full fart. Men vi ønsker å jobbe med forfattere som vil gi ut bøker av god kvalitet. Uansett om deres mål er god litterær kvalitet eller de har et uttalt mål om en kommersiell suksess som skal selge masse, så kreves det jo et arbeid med å gi ut en bok. Men det kreves også et arbeid med å kvalitetssikre og produsere boken. Så vi vil si: Nei. 

Det er helt umulig for oss å si noe om lanseringsdato i et innledende møte der man ikke engang har begynt å snakke med en redaktør. Og det er fordi, først må vi jo se manusets status, vil det kreve veldig mye jobb? Hvor mange runder vil du måtte ha med redaktøren? Og hvor mye tid har du selv til rådighet til å bearbeide manuset etter hver redaktørgjennomgang. 

Noen har jo fulltidsjobb og 3 barn og lite tid til å jobbe med manuset, mens andre har mye mer dedikert tid. Så de faktorene vil jo påvirke det største usikkerhetsmomentet, som er: Hvor lang tid tar det redaktørsamarbeidet? Og når boken har kommet til språkvask, da kan vi jo forutse litt mer om når boken vil kunne være klar til lansering. 

Men det er jo et lite rødt flagg for oss hvis noen kommer til oss og sier at målet er julesalget. Fordi da burde du allerede nå ha begynt å tenke på markedsføring. Og boken bør være klar til språkvask allerede nå. 

Kristin: Så kanskje mer sannsynlig med julesalget neste år. Eller, hvorfor skal man absolutt… Alle tror at sin bok blir årets julegave! Men som jeg sa i går: Når noen er ute og kjøper julegaver – bøker er kjempefine julegaver – men da skal man kjøpe til X antall personer, og da er det fort gjort å bare raske med seg det som ligger i bestselgerstablene rett i glaninga når du går inn i bokhandelen, og kanskje ikke en bok av en ukjent forfatter. Så kanskje rett og slett det er lurere å ta sikte på å lansere på andre tider av året, hvor det ikke er så mange bøker som slåss om oppmerksomheten. 

Heidi: Ja, og det ligger jo et ønske om et godt salg der, dette uttalte ønsket om å nå julesalget. Men det viktigste er at de jobber godt med boken, og at boken blir god. Så kan man ta en samtale om når er det lurt å lansere akkurat denne boken. Og det kan avhenge av også hvilken sjanger boken er i. 

Kristin: La oss snakke litt mer om redaktøren, som du nevnte. Fordi… Mitt inntrykk er at… En av grunnene til at selvpublisering har – fra før, i gamle dager – et dårlig rykte, det er at de… det er fordi at det var ikke bra bøker. Og grunnen til det var at… kanskje, fordi man var uvitende, så har forfattere hoppet over litt for mange ledd. Nærmest tatt med seg kladden sin til trykkeriet og bedt dem lage en bok. Men det er jo veldig mye som skal skje på veien mellom kladd og ferdig bok. Og redaktøren spiller jo en veldig vesentlig rolle her da. Og du sa også at man gjerne må ha flere runder med en redaktør. 

Heidi: Ja, det var gjerne sånn før. Da var det en tanke om at min kunstneriske stemme må ikke bli ødelagt av en redaktør, ofte. Ikke for alle, men for noen var det sånn. Og den tanken om at vi skal ha full kunstnerisk frihet og jeg har en visjon, og den skal ikke forstyrres. Sånn er det heldigvis ikke lenger i dag. Nå blir vi ofte kontaktet av folk som spør: Kan du hjelpe meg å finne riktig redaktør, for det valget er så viktig. 

Og alle de som jobber på BoldBooks er jo kvalitetssikret, og de har vært igjennom intervjuer og tester og i det hele tatt. Men det at man finner en som er spesialist i sjangeren, og en som forstår prosjektet og visjonen din, en som liker det, ikke minst, ønsker å jobbe med det, og en du kan ha kjemi med. Så i dag opplever vi at det er veldig masse følelser knyttet til valg av redaktør og at det er hovedårsaken til at de kommer til oss. Fordi de vet at vi har gode redaktører, og de vet at de må bruke gode redaktører for å oppnå et mye bedre resultat. 

Kristin: Jeg vil jo tro at det oppleves… Ja, du sa at det var mye følelser inne i bildet. Fordi for mange så er det kanskje første gangen de viser manuset til noen da? Kanskje de ikke en gang har fortalt til vennene sine eller familien sin at de har skrevet på et manus? 

Heidi: Ja, det er mange som skriver i smug. Og kanskje vet de ikke om dette vil bli bok, eller de er redd for prestasjonspress eller… Så, ja, det er absolutt mye følelser knyttet til det, og jeg merket det jo selv også da jeg var redaktør, og redaktørene hos oss sier det samme, at man blir veldig sårbar i møte med redaktør, fordi for mange så er dette manuset så tett knyttet til Selvet. Det du har produsert det er noe annet enn dagjobben ofte, selv om alle ønsker å prestere der også, så er dette mye mer personlig for mange. 

Så det er en kneik, bare det å sende fra seg manuset. Du har noen forhåpninger, du har jobbet med dette et par år kanskje. Håper det ikke var forgjeves. Håper at du skal få det utgitt, bli forfatter. Og så er det en frykt for slakt, som jo for mange kan være veldig vanskelig, selvfølgelig. 

Og det er en sånn fortrolighet mellom redaktør og forfatter, der du… Ja… det har nesten ingen grenser for hva du får høre fra folk i det møte med forfatter. Da er de sårbare i utgangspunktet, og da kan de også legge ut om alt mulig, privatliv og… Du har så mye tillit da, hos forfatter, og det tar alle redaktører på største alvor. 

Og alle de som redd for at: Tenk om dette er dårlig. Redaktører er også vant til å lese dårlige manus, fordi det er mange bøker som er gitt ut i dag som er kjempegode, som hadde et dårlig førsteutkast. Men de ser etter potensialet i manuset, det er det de ser etter, hvilke styrker er det her som vi kan spille videre på, og hvor bra kan dette manuset bli? 

Så i dag vil jeg si at forfatterne våre er, i veldig stor grad, opptatt av redaktør. Ønsker en god redaktør, ønsker en redaktør som forstår manuset, og betaler også gjerne mer for de dyktigste. De tar kontakt og sier: Jeg vil ha en streng redaktør, jeg tåler det. Kan du matche meg med en redaktør som er… har bein i nesen – selv om det er et uttrykk jeg ikke liker så godt – og virkelig kan pushe meg. 

Kristin: Men så lenge man faktisk betaler redaktøren… Kan man da være sikker på at man ikke… ender opp med å gi ut en bok som ikke er noe bra? Fordi redaktøren vil jo gjerne ha penger, sikkert, og… ja, jobber med alle typer manus, enten de er gode eller dårlige?

Heidi: Det er noen som lurer på det. Men for det første så må jeg jo si at du betaler for redaktøren uansett hvordan du gir ut en bok. Også når du gir ut på etablert forlag så betaler du i den forstand at du gir fra deg 85 % av inntektene og alle rettighetene. Så det er jo i aller høyeste grad å betale for utgivelsen det også, vil jeg si.

Og så er jo våre redaktører… De har så mye yrkesstolthet, og hele deres karriere baserer seg jo på hva de presterer som redaktører. De er jo ikke interessert i å ha sitt navn stående på en bok som er elendig. Så det kan de være klar over. Dessverre så er det noen hos oss også som får slakt. Det er en god ting. Så redaktøren fungerer som en… ikke “gatekeeper” i den forstand, men… Har du et manus som ikke er liv laga, så vil du få høre det, men på en konstruktiv, høflig måte.  

Kristin: Ellers, hva andre ting er det folk lurer på i et sånt rådgivningsmøte, bortsett fra redaktør? 

Heidi: Det er dette tidsperspektivet da, som vi allerede har vært litt innom. Og ellers så har de spørsmål om innkjøpsordningen ofte. Og bokhandel, distribusjon og salg. 

Og helt konkret så spør folk: Har jeg sjans til å bli kjøpt inn gjennom innkjøpsordningen når jeg gir ut på eget forlag. Og ja, det har du! Vi har flere forfattere som er innkjøpt gjennom innkjøpsordningen. Og på Kulturrådets egen nettside, så står det nå at: “Formålet med den selektive innkjøpsordningen er at det skal bli skapt, utgitt, spredt og lest ny norsk litteratur. Gjennom ordningen så tilrettelegges det for at nye utgivere bidrar til det litterære mangfoldet i folkebibliotek, ved at forlag eller selvpublisister under etablering kan få sine titler vurdert og kjøpt inn.” 

Så det er både en uttalt mulighet, men vi ser også i praksis at ja visst kan du bli innkjøpt gjennom innkjøpsordningen til Kulturrådet. Og det som er fint med det, er at da får du jo både forlaget sin del og forfatteren sin del av den betalingen, når du gir ut og eier rettighetene selv. 

Ja, så det lurer folk på, og så lurer de fælt på dette med: Hvordan får jeg bøkene inn i nettbokhandlene. Må jeg da kontakte hver enkelt og forhandle med de for å få den inn i nettbokhandlene? Og så blir folk veldig overrasket, veldig positivt overrasket over at det er fryktelig mye lettere enn det. Fordi du må bare registrere boken i Bokbasen, laste opp metadata om boken der, og så blir den da tilgjengelig i nettbokhandlene. Og verre er det faktisk ikke. Så det er typisk ting folk lurer på. 

Kristin: Og så, for mange så virker det jo veldig uoverkommelig… Den tanken å skulle starte sitt eget forlag. Det virker jo veldig vanskelig og innvikla. 

Heidi: Ja, noen tenker at det er det. Fordi de gjør det vanskeligere enn det trenger å være, de tror de må starte et AS og et foretak og ha regnskapsfører og revisor og det er ikke måte på. Men det er veldig mye lettere enn folk tror. For det eneste du trenger, egentlig, er et enkeltpersonforetak, og da et kontonummer, et ISBN-nummer og åpenbart en bok, som da helst bør være god. 

Enkeltpersonforetak, det får du i Brønnøysundregistrene, det er gratis og det er ganske fort gjort å få. ISBN-nummer får du på nasjonalbiblioteket.no. Det er også gratis og ganske fort gjort å få. Det er jobben med boken som er det som er vanskelig, men har du først skrevet en bok, så er mesteparten av jobben gjort, altså. 

Kristin: Bare litt tilbake til det med redaktør igjen. Hvor mye må man ha skrevet for å kunne starte samarbeid med en redaktør? Må man ha, liksom skrevet ut hele manuset sitt, eller…?

Heidi: Nei, egentlig så trenger du ikke å ha skrevet et eneste ord. Du kan begynne med en idéutviklingssamtale med en redaktør, pitche ideen din, vise… ja, kanskje du har en synopsis da, eller har skrevet ut en spenningskurve. Og få en tilbakemelding på om dette er en god idé, få innspill til hvordan du kan utvikle ideen. Du kan begynne allerede der. Det er mest vanlig på sakprosa gjerne. Kanskje skal man søke på støtte fra NFFO og så videre. 

På skjønnlitteratur er det mer vanlig at du har et førsteutkast. Men du kan også sende… Om det er en novellesamling, en novelle, eller første kapittel, for å få en tilbakemelding. For noen kan det være en fin ting å gjøre, før man bruker to år på å skrive en bok, som kanskje ikke er liv laga. Men det er i hvert fall ikke nødvendig at du sitter og ser på kommafeil og den type ting. Det er som sagt potensialet redaktørene ser etter. 

Men med det sagt, du vil jo få en bedre tilbakemelding fra redaktørene hvis du ikke har masse slurvefeil, hvis du har jobbet litt med det, men… Du kan egentlig begynne når som helst. Kontakte en redaktør i forkant av et prosjekt for å få en tilbakemelding: Er dette en god ide, hva kan du gjøre for å gjøre den bedre. Men du kan også kontakte en redaktør når du føler at nå er jeg klar, dette skal bli bok.

Kristin: Av de forfatterne du har snakket med, hva er det de kan minst om, tror du, når det gjelder selve bokutgivelsesprosessen? 

Heidi: Det er det med hvordan selger man bøker. Og Bokbasen, som er noe av det enkleste i bransjen, det nettopp det med å få bøker inn i nettbokhandel, det er det veldig mange som ikke har hørt om, og som tror det er veldig vanskelig. Og så er det så lett, og det er også veldig billig å registrere boken i den basen. 

Så hvordan få boken til salgs på nett, det vet folk veldig lite om. Noen tror at de må ha en egen nettside med en egen betalingsløsning og ta alt salget gjennom den nettsiden, selv om de ikke har følgere fra før av, og det er ikke nødvendigvis så hensiktsmessig. Da er det er nok veldig mye lettere å selge gjennom ark.no, norli.no, tanum.no, gjennom da Bokbasen. 

Men de som allerede har tilgang til markedet sitt fordi de… kanskje de har en yogapraksis og de skriver en bok om yoga, og de har en nettside fra før – der vil det være veldig naturlig å selge boken sin gjennom nettsiden sin. Da vil de få en større cut av salget. Og ikke minst så får de jo informasjon om hvem er det som kjøper boken. De kan samhandle direkte med leseren på en annen måte. Selger du bøker gjennom en forhandler, så er det jo forhandleren som får den informasjonen. 

Kristin: Ja, det er sant. 

Heidi: Ja, så hvordan man skal selge denne boken, der er mange er blank. De vet gjerne godt hvordan de skal skrive, de får hjelp av fagpersoner til å kvalitetssikre og produsere denne boken, men hva nå? Nå har jeg en bok – hva nå?  

Kristin: Ikke sant. Og dette merker jeg, det er stoff for en hel episode, bare det!  

Heidi: Ja, det er flere episoder det.

Kristin: Så vi kan ikke gå i dybden på det nå, men det må vi… Det temaet her må vi absolutt komme tilbake til. 

Hva er det folk blir mest overrasket over å høre da, når du snakker med dem? 

Heidi: Det er ofte det vi allerede har vært inne på, at tidsperspektivet er lenger enn de håper. De har løpt et maraton, ved at de har skrevet denne boken, har brukt lang tid, og tenker at: Nå! skal den ut. Og så gjenstår det veldig mye jobb. Når du jobber med en redaktør så må du kanskje skrive om hele eller deler av boken. Du må gå flere runder, og det… Så det tenker folk er en liten overraskelse, og ikke en veldig gledelig overraskelse nødvendigvis. Men boken blir jo desto mye bedre, jo mer de klarer å presse frem detaljarbeid på boken. 

Og så er det jo dette vi nettopp var inne på med hvor lett det er å få boken ut i nettbokhandel. Der blir folk veldig gledelig overrasket. De tror at det er vanskelig, og så er det så lett. 

Kristin: Ja. Og det er jo så viktig at den første boka vellykka. Eller at den blir så bra som du bare kan få den da. For det er jo det som legger grunnlaget for hele resten av forfatterskapet ditt. Så hvis du gir ut noe som du i ettertid skammer deg over, så… Så er det veldig vanskelig å bevise på bok nummer to da, at du faktisk kan dette. 

Heidi: Ja, og så kan det hende at du selv mister motet. Så vi er veldig opptatt av det, at vi forstår jo at folk ønsker å sikte seg inn på dette julesalget da. Men vi vil gi litt motstand her, fordi det har du godt av, og du vil være glad for det etterpå. Selv om du er sliten, selv om du ser målstreken og tenker: Nå vil jeg gi ut denne boken – Jobb med å kvalitetssikre den, jobb godt sammen med en redaktør, ikke hopp over korrektur eller språkvask. Vær sikker på at du gir ut en bok som du er stolt av, og det vil også være veldig mye lettere å selge den boken. 

Kristin: Ikke sant. Hva er grunnen til at folk til gi ut en bok? Jeg regner med at det er forskjellige motivasjoner som ligger bak, er det noen gjengangere der?

Heidi: Ja, det er jo det. Det er egentlig to ulike årsaker. Og den ene hovedårsaken er skapertrang. Man har en historie i seg, og så tenker folk litt automatisk: Bok! Dette skal jeg få ut i bokform. Enten det, eller at de ønsker å underholde med den historien sin, eller de ønsker å lage en litterært veldig god historie, så har de denne skapertrangen som gjør at de bare må skrive. Og det er bra. 

Det mine forelesere sa til meg er at hvis du har ett tips til skrivende folk så er det: Don't do it. Hvis du kan la vær, ikke skriv. Så hvis du har den skapertrangen, så er det et kjempegodt utgangspunkt. Og de som skriver skjønnlitterært har ofte den skapertrangen og det ønsket om å formidle en historie. 

Og så er det den andre hovedårsaken, og det er ønsket om å formidle kunnskap. Du er kanskje en fagekspert på ditt område, og ønsker å etterlate deg den kunnskapen, dele den med andre, og tenker automatisk: Bokform. Kanskje holder du allerede kurs og foredrag, eller du ønsker å holde kurs og foredrag og bruker boken som et springbrett til å få til det. 

Så det er enten som skapertrang eller ønske om kunnskapsformidling. Og innunder der så er det jo mange ulike mål folk har. Noen ser nok på den kulturelle kapitalen som veldig attraktiv, at de ønsker å bli forfatter. Mens andre ønsker å bli fagekspert. Noen ønsker å tjene penger på å gi ut denne boken, enten det er gjennom boken i seg selv, eller nå skal de få flere kunder til bedriften sin. 

Men det er også mange som sier at denne boken skal jeg ikke tjene penger på, nå skal jeg bare dele. Kan hende de er i ferd med å gå av med pensjon og de har masse kunnskap som de ønsker å etterlate seg. Kanskje til og med skal de gi bort denne boken gratis. 

Så det er veldig mange ulike mål og motivasjoner, men hovedmotivasjon vil være at de har skapertrang, de har en historie de bare må ut med, eller de har kunnskap de bare ønsker veldig sterkt å dele. 

Kristin: Vi må begynne å avrunde snart her vi nå, men kan du si noe om hva slags type folk er det som har lyst til å gi ut sin egen bok, hva slags type bøker skriver de?

Heidi: Ja, det er jo veldig, veldig ulike typer folk. Men vi… jeg kan jo bare svare for de som gir ut hos oss da, men vi har vel tre ulike typer folk. Og det ene er disse sakprosaforfatterne, som er voksne damer og menn, som har en kompetanse, gjerne høyere utdannelse og kanskje har de egen bedrift, som ønsker å formidle kunnskap i bokform. 

Og så har vi litt yngre, hovedsaklig damer, som skriver litterært, som har bakgrunn fra forlag eller de har litterær utdannelse. Det er de som er kanskje aller mest idealistisk, og som bare har et veldig sterkt ønske om å gi ut en bok som er så god som overhodet mulig, og gjerne litt eksperimentell. Og det er vel kanskje de du ser på som sånn typiske “indies”, hvis vi sammenligner det med musikkbransjen. 

Og så har vi – igjen en litt overvekt av damer, litt eldre, kanskje 50 pluss – som skriver romantikk, eller krim, og som ikke har noen bakgrunn fra forlag, eller de har aldri skrevet bøker før, de er debutanter. Og det er ofte underholdningsverdien de setter høyest da. 

Vi har kunstnere som dokumenterer bøkene sin i bokform, vi har folk som skriver om overgangsalder, vi har… ja, vi har bistått på alle mulige bøker, med alle mulige typer mennesker, og det er en av de tingene som gjør at det er veldig spennende å jobbe i BoldBooks. 

Kristin: Du nevnte musikkbransjen, og ordet “indie”. Indie er jo kort for “independent”, altså uavhengig. Og i musikkbransjen så har det jo blitt mer og mer vanlig for artister å starte sin egen “label” og frigjøre seg fra de store plateselskapene. Og det heier vi på og synes er kult. Og det samme innenfor andre kulturbransjer, som film og spill, altså indiefilm og indiespill har vi hørt om. Men altså innenfor bokbransjen og litteratur, der henger vi litt etter.  

Heidi: Ja, og jeg tenker at det er to grunner til det, og det ene er at det er store markedskrefter som har interesse av at folk forblir på forlagene. Men det er jo ikke til å stikke under en stol at det har også med kvaliteten på de bøkene som blir gitt ut å gjøre. Den var, som vi har vært inne på, dårligere før. Og når internett kom og det var ulike selskaper som gjorde det lett for deg å trykke publiser, rett fra skriveprogrammet, så vil jo naturligvis produktet bli dårlig. Og det vil jo ikke gode forfattere bli assosiert med. 

Men nå er det jo heldigvis en endring der, både ved at de som velger å gi ut på eget forlag og starte et eget label ser at de har tilgang til de samme redaktørene som på forlag, de kan bli like bra, de kan trykke bøkene på samme trykkeri og lage lydbok på samme studio og så videre. Nå vil bøkene bli mye bedre. 

Men også fordi det er flere og flere dyktige forfattere som velger å gi ut på eget forlag, som bidrar til at det… ja, at det er en endring i den bransjen, rett og slett. Og i Tyskland så er jo 50 % av bøkene som blir gitt ut, gitt ut på eget forlag, mens 50 % er gitt ut på etablerte forlag. Så vi håper og tror jo at det vil skje en endring her i Norge også, der det ser ut som flere og flere ønsker å gi ut på eget forlag, og det er vi jo glade for.  

Kristin: Og det er jo målet med denne podcasten, å hjelpe flere forfattere til å skjønne at dette kan du fint gjøre selv. Du kan bruke de samme fagpersonene forlagene gjør, og du kan beholde rettighetene til verket ditt, og alle inntektene. Og vi skal gå i dybden i senere episoder på mange av de tingene som vi bare sveipet fort over i dag. 

Og så må du som hører på veldig gjerne sende inn spørsmål som du har lyst til at vi skal svare på, og gjerne forslag til gjester som jeg kan intervjue senere også. Det er bare å sende en mail til kristin@boldbooks.no.

Da sier jeg takk til deg da, kollega og første gjest, Heidi, og så sees vi på jobb neste arbeidsdag.

Heidi: Ja, det gjør vi. Hadet! 

Kristin: Hadet! 

Hovedsiden for podcasten “Første opplag”