Satset en halv million på ny formidling av verdenshistorien

De store forlagene har hittil vært enerådende på lærebokmarkedet – men nå er det nye tider. Historielærer Nils Håkon Nordberg ga ut den boka han selv ville ha lest, basert på tema, ikke perioder. Historie på tvers tas i bruk på flere videregående skoler høsten 2021 og forfatteren har allerede gått i pluss med det dristige bokprosjektet. 

Ikke bare krig og elendighet

–Hvordan fikk du ideen til å skrive en historiebok?

– Helt ærlig fordi jeg synes historie formidlet på den vanlige måten fort kan bli en elendighetsbeskrivelse. Hvordan mennesket har gått fra krig til krig, og fra katastrofe til katastrofe. Det blir litt som med nyhetene, at man blir blind for det positive i det daglige mylderet av dramatikk. Jeg ville skrive en historiebok som fikk med seg dramatikken, men som puttet det inn i en større sammenheng og fikk frem de lange linjer. Og de lange linjer er positive! Vi lever mer interessante liv enn noensinne, i et samfunn der folk mer og mer kan være seg selv, og i en verden som har mindre krig enn noensinne. Med det som perspektiv er det mye mer produktivt å dykke ned i hvorfor vi fortsatt kan bli ekstremister, hvorfor det fortsatt kan skje folkemord, hvordan fortsatt mange mennesker må leve på flukt. Og så videre. Det negative må ikke glemmes, men det må plasseres i et langtidsperspektiv som viser at det nytter å gjøre noe med det.

Nåtilstand i sentrum for historien

– Trenger Norge egentlig et nytt historieverk, finnes det ikke nok historiebøker fra før?

– Det finnes mange historielæreverk, men som i sin form er veldig like. De begynner med begynnelsen, og jobber seg fremover. Først skjedde det, og så skjedde det. Veldig lite produktivt, spør du meg. Og kjedelig rent dramaturgisk. Vi trenger ikke begynne med begynnelsen, vi trenger å begynne med her og nå! Hva er viktig for oss i den moderne verden, og hva kan historie fortelle oss om hvordan vi har havnet her? Et historieverk bør hele tiden sirkle rundt nåtilstanden, og gjøre det relevant for eleven på den måten. Hvordan er det å være homofil nå kontra for 200 år siden, hva har skjedd i mellomtiden? Hva levde vi nordmenn av for 200 år siden, hva lever vi av nå, hva har skjedd i mellomtiden? Hvor perfekt var demokratiet i 1814 kontra hvordan det er nå, hva trenger demokratiet fremover for at vi skal kunne verne om det? Og så videre.

De store spørsmålene

– Hva er annerledes med Historie på tvers, hvordan skiller den seg ut?

– Historie på tvers skiller seg først og fremst ut fordi det er organisert tematisk, ikke ut fra perioder. Den gamle periodetankegangen i historiefaget kan være nyttig til noe, men det er samtidig også en tvangstrøye om å få ting til å passe inn i en mal som er satt for lenge siden. Middelalderen var slik, og renessansen var sånn. Det er samtidig også en mal som stykker opp de lange linjer og gjør dem usynlige. Det gjør det også vanskelig å stille de store spørsmål, og håpe å finne noen svar. Spørsmål av denne typen:

• Hvordan har vi mennesker klart å overleve der vi har bosatt oss, og hvordan har vi skapt og fordelt rikdom og ressurser?

• Hvordan har vi organisert oss i samfunn, med konger, keisere, presidenter og statsministre på toppen?

• Hvordan har vi møtt andre mennesker – med undring, frykt, nysgjerrighet, hat?

• Hvordan har det seg at vi stadig er i konflikt med hverandre, men på forunderlig vis opplever mest fred likevel?

• Hvordan har vi definert oss selv og oppfattet vår plass i verden, i relasjon til guder, vitenskap, og kulturuttrykk?

Undervisning uten prøver

– Hva er din personlige erfaring med å undervise i historie etter tema?

– Mye mer tilfredstillende! Sant og si er jeg lite interessert å gjøre det samme år etter år, og jeg er også lite interessert i å ha vurderingsituasjoner der elevene blir vurdert etter hvor nære de kommer "fasiten". Historie er mye mer interessant som forskningsfag enn som et fag der man gulper opp gamle sannheter. 

Derfor tester jeg ikke elevene mine med prøver, i stedet produserer de fagartikler, videopresentasjoner og faglige samtaler, og problemstillingene må de utarbeide selv. Problemstillingene må selvfølgelig utformes innenfor det temaet vi jobber med, og med utgangspunkt i det vi har jobbet med underveis i timene, men i bunn og grunn er det de selv som definerer prosjektene sine. (I en bok jeg har utgitt INNENFOR forlagssystemet, Vurdering uten prøver på Universitetsforlaget, går jeg nærmere inn på vurdering i klasserommet.)

Jeg tror åpne valg tidvis kan være litt mer strevsomt å forholde seg til for elevene, men valg gir eierskap, og eierskap til stoffet er alfa og omega for å få til et historiefag som oppleves meningsfullt. Elevene er ulike både i interesser, evner og bakgrunn, så da bør de få muligheten til å påvirke hva faget skal dreie seg om. Ikke bare som klasse, men også som enkeltpersoner.

For å være helt ærlig er det en god porsjon egeninteresse her også, med temajobbing og elever som gjør aktive valg får jeg også en mye mer interessant hverdag som historielærer. Jeg lærer stadig nye ting, enten direkte fra elevene mine, eller fordi jeg må sette meg inn i ting de har valgt å jobbe med. Å lære nye nytt omtrent hver uke er deilig å oppleve, selv etter nesten 20 år som lærer. Jeg tror også elevene synes det er kult å kunne lære bort ting til læreren sin!

Fun facts 

– Er boka bare for videregående skoler, eller passer den for andre historieinteresserte også?

– Boka er lite skolete i formen. Den er mer muntlig, mer dramatiserende, mer personfokusert, og tidvis også med litt mer fun facts enn det jeg vet enkelte lærere setter pris på. Den kommer aldri til å vinne noen pris for sine akademiske kvaliteter, men til gjengjeld håper jeg at den klarer å skape engasjement for faget.

Jeg tror den passer bra også for vanlig historieinteresserte, forhåpentligvis vil temavinklingen gi noen interessante a-ha-opplevelser. Jeg har selv fått en del slike i arbeidet med boka.

Når det er sagt, så er utsalgsprisen litt høy for vanlig salg. Skolebøker er jo veldig dyre. Men jeg planlegger å utgi en billigutgave neste år, og det sammen med et kunnskapsspill der boka er basis.

Tenker utenfor boksen

– Hvordan har du sikret at du har skrevet en bok som leserne vil ha?

– Først og fremst har jeg skrevet en historiebok som er slik jeg synes at den skal være. Jeg har også innsett at man utenfor et tradisjonelt forlag har en stor mulighet. Læreverk er store penger for forlagene, ofte er det skolebokavdelingen som gjør at et forlag går i pluss. Dermed må man også lage læreverk som appellerer til flest mulig lærere, det er for store penger involvert til at man tør å ta noen sjanser ved å gå utenfor den vante formelen.

Jeg for min del trengte ikke å ta et slikt hensyn. Jeg trengte bare å lage en historiebok slik jeg selv var overbevist om at den må være, uten å måtte ta hensyn til hvordan forlagene og mange lærere mener den BØR være. Om 10% av lærerne liker boka, så er det likevel en kjempesuksess. Boka representerer en helt annen måte å formidle historie på, og dermed kan jeg ikke forvente at alle lærere er komfortable med metoden. Men det er alltid noen som er klar for å prøve noe nytt, og det er de jeg prøver å nå.

Innsideinformasjon

– Det er tøft gjort å gå inn for å konkurrere med skolebokmarkedet, som jo er styrt av de største forlagene. Hva har du gjort for at skolene skal bli oppmerksom på boka di?

– Det er heldigvis et par facebook-grupper for historielærere, der har jeg laget mye leven og oppstyr helt siden i fjor. Det gjelder å gå litt ydmykt inn, be om hjelp og synspunkter og oppføre seg på en måte som gjør at de andre på gruppa opplever det som interessante diskusjoner og ikke som en som driver med salg. Ingen liker selgere, men som forfatter og kollega av alle på gruppa fremstår man som adskillig mer sympatisk, selv om den onde planen i bunnen er å få oppmerksomhet om boka.

Jeg har også sendt noen eposter til historieavdelingen på alle landets videregående skoler, det er heldigvis bare 400 av dem og overkommelig for en enkeltperson å få oversikten over.

Til slutt har jeg også et eget nettsted for boka, der lærere blant annet har kunnet melde sin interesse for å få en digital tittekopi av boka.

I et slikt "lukket" marked tror jeg ikke et forlag har en fordel på markedsføringsbiten fremfor en som allerede jobber i skolen og vet hvordan prosessene rundt et læreverk foregår på de enkelte avdelingene.

Den største utfordringen i denne prosessen er vel at de etablerte forlagene har større pondus enn mitt lille forlag, at jeg har litt lengre vei å gå når det gjelder å overbevise lærerne om seriøsiteten i dette. For å være ærlig har jeg hele veien sett for meg det marerittet som vil oppstå hvis noen finner viktige feil, eller toneangivende personer reagerer på formuleringer osv. Derfor har jeg vist frem boka i digitalform til alle som ville lese, jeg vil heller ha inn kritikken FØR jeg trykker boka enn ETTER! Heldigvis har det vært mange som ville kommentere, listen over bidragsytere er på over 40 personer etterhvert. Og alle har kommet med et eller annet. Korrigert feil, misforståelser, lagt til ting som bør med, bragt inn andre perspektiver osv.

Heldigvis hadde vi et halvt år fra boka var ferdig til trykk før vi faktisk skulle trykke den, jeg er veldig glad for de månedene!

Jeg har også fått med meg litt ekstra pondus i form av samarbeidspartnere. En kollega (Anne Grønlie) har skrevet et kapittel, og min far krimeksperten har lest inn boka som lydbok. Han er jo også kjent som stemmen på flere NRK-serier nettopp om historie, så det var jo gøy å gjøre dette til et far-sønn-prosjekt. Vi har jo alltid vært interessert i historie begge to, og jeg husker det var stas da jeg som liten pjokk satt og lagde historiske tidslinjer og diskuterte Prins Valiant med far min!

Så selv om jeg gikk inn i dette prosjektet med stor tru og stort pågangsmot, så er det viktig med en god porsjon ydmykhet også.  Ydmykhet for at det alltid kan bli bedre, uansett hvor trygg man er på selve konseptet.

Akkurat det siste forsøker jeg å lære elevene mine også. Alt blir bedre hvis du bruker tid på ting, åpner deg for innspill, er villige til å se dine egne ting utenfra osv. Man må forsøke å leve som man prediker!

Investert tilsvarende en ny bil

– Du har tatt en stor risiko ved å investere i denne utgivelsen. Regner du med å få tilbake pengene dine?

– Boka er allerede i pluss, faktisk. Den er foreløpig tatt inn av ti skoler. Det er veldig inspirerende å tenke på at det fra høsten av vil være 1100-1200 vg2-elever som kommer til å lære seg historie med denne boka.

Men dette jo bare skritt én, å få tilbake pengene som har gått til konsulenter, språkvask, forsidedesign og sidedesign, kjøp av bilder, nynorskutgave, trykking, lagerplass og distribusjon osv. Totalt har det gått med bortimot en halv million kroner, tilsvarende en ny bil, sånn omtrent. I tillegg har jeg jo brukt utallige timer (kanskje tusen timer?), så timelønna er ikke spesielt imponerende foreløpig. Kanskje 40 kroner timen? Men jeg vet at vanlige forlag regner med at slike bøker fortsette å selge tre år etter utgivelsen, så sånn sett er jo salget dette første året et helt greit resultat. Til neste vår kommer dessuten oppfølgeren. Denne første boka er jo bare for vg2, men det må jo også utgis en Historie på tvers for vg3!

Heldigvis har jeg fast jobb, så da får inntektene bare komme hvis/når de kommer :-)

– Hvor kan "Historie på tvers" bestilles?

– Den kan bestilles rett fra historiepatvers.no, men den finnes også på ark.no.