Tommy Ueland skriver cozy mystery, og gir til vanlig ut short stories på det engelskspråklige markedet, via Amazon. Så langt har han gitt ut tre bøker i en serie, med seks korte historier i hver. Navnet på serien er Viking P.I. (Private investigator).

Nå er han kommet med i en internasjonal Halloween-antologi med 22 andre forfattere, som utgis på Kindle og som paperback i engelskspråklige land.

Utdrag fra historien finner du nederst i saken, gjengitt med tillatelse fra utgiver.

Den heter “Once upon a Halloween”. Og historien til Ueland heter “Aos sì”, det kommer fra en keltisk tradisjon som heter Samhain, som egentlig er halloween-tradisjonen. Utdrag fra historien kan du lese lenger ned i saken.

Hva er nå cozy mystery, tenker kanskje du.

– Det er drap, men ikke så mye blod og gørr, sex, eller banning. Mysteriet står i hovedsetet.

Mitt mål som forfatter er å tilby eskapisme, som kan leses før man legger seg, 100 % mareritt-fritt og med pengene tilbake-garanti. Det er min salgspitch, forteller Ueland.

Kom med i antologi gjennom Facebook-gruppe

Det begynte med Facebook-gruppa, “20 books to 50k”, som fungerer som et samlingspunkt, hvor forfattere deler seire og nederlag, og gode råd og tips.

– Det å være forfatter er ikke noen quick fix, men hvis du jobber jevnt og trutt og skriver flere bøker, kan du etterhvert kanskje leve av det. I gruppa var det snakk om at det skulle lages en cozy-mystery antologi nå i år, og jeg tenkte at det passer helt perfekt, for jeg skriver short stories. Jeg skriver også romaner, men det er korte historier som er gitt ut foreløpig. Så jeg tenkte at jeg kunne koble historien opp mot Viking P.I. Aos sì er egentlig bare en ny sak i det samme universet som jeg har skrevet i, men den er litt lenger enn de jeg vanligvis skriver, forteller Ueland.

Antologien kommer 18. oktober, og han er veldig spent på hvordan det kommer til å gå og hva slags ranking de får, det er mange store navn med.

"Indiebransjen i det store utland ligger lysår foran Norge"

– Også er jeg veldig stolt av min egen historie, syns det har vært en artig historie å skrive. Jeg sier litt på flås at jeg er en norsk forfatter som skriver engelske historier om et lite sted som heter Andebu i Norge, hvor jeg har en norsk og en gresk redaktør, det er klart det må gå bra!

Han har ikke store forhåpninger om å tjene så mye på antologien, men for Tommy var den store seieren å bli tatt ut, og få en god plass i lineupen.

Det er en amerikansk utgiver som står for alt. Forfatterne har kontrakt, har allerede fått et lite forskudd, og det er første gang for Ueland. Det ble en middag ute, kan han fortelle.

Kvalitetssikring i alle ledd

Så langt består altså serien hans, Viking PI, av tre bøker, og bøkene består av seks korte historier hver. Han kaller dem “seasons”, og de er linket sammen. Så det er progresjon fra bok én til bok tre. Han jobber direkte på engelsk, er aldri innom norsk. Det er heller ikke oversatt til norsk, noe av det. På spørsmål om hvorfor han har valgt å skrive på engelsk, svarer han:

– Det er noe med at vi er litt sirumpa når det kommer til selvutgivelse, eller indie, i Norge. Takket være BoldBooks så har det skjedd mye, og det er jeg veldig glad for, men fremdeles er vi veldig tradisjonelle her til lands. Og det er ikke sånn i USA og England, der er indies på et helt annet nivå, og man konkurrerer også litt på samme nivå ut i markedet. Det var det som tiltrakk meg litt. Det er også mange verktøy på plass for å få det til ganske enkelt, ute i verden, på Amazon. Som POD, gode salgssider og forfatter tjenester. Det er ikke vanskelig å få tak i redaktør og coverdesigner og alle disse som du trenger, men det kan være vanskelig å få tak i gode, da det er mange av dem. Heldigvis hadde jeg Nina og BoldBooks.

Hvordan jobbes så bøkene fram?

– Først redaktør, Nina, selvfølgelig, jeg har alltid med Nina, (Grove Hansen) men så måtte jeg ha en engelskspråklig språkvasker, og så hadde jeg en engelskspråklig korrekturleser. Jeg har skrevet i 20 år og aldri hatt redaktør før jeg traff Nina, og redaktører er ganske brutale. Da får du beskjed om hvor skapet skal stå, og det fikk jeg, til de grader, men det var også veldig inspirerende og jeg lærte så mye av det. Nina er brutal på en god måte. Jeg tror den eneste måten å bli bedre på er å få det veldig i klarspråk.

– Jeg går som regel en runde med hver. Og for formatering bruker jeg et program som heter Vellum, og på cover bruker jeg en norsk illustratør som heter Stian Tranung, som er veldig dyktig. Så bruker jeg en amerikansk cover designer til typografi og siste finish. Jeg betaler sikkert altfor mye for coverne mine, men jeg syns det er gøy å bruke en norsk og veldig dyktig illustratør.

Bøkene er fremdeles en utgift, men for hver bok får han noen nye lesere.

– Jeg skriver i en sjanger som er ganske lukrativ, men jeg skriver i en form som er vanskelig å komme gjennom med, short stories. Jeg syns det er et fantastisk medium, korte historier og noveller, men det er vanskelig å selge. Det er veldig rart. Men jeg har fått min lille skare, og dette handler jo om å bygge opp forfatterskapet sakte. Det er et maraton, og ikke en sprint.

Til alle som skal begynne å skrive: Begynn med korte historier

Han sier det til alle som skal begynne å skrive: begynn med short stories.

– For det første så tar det ikke så lang tid som å skrive en roman, det er et kjempeprosjekt, du kan få tilbakemelding ganske fort, og ikke minst er du nødt til å lære deg en vesentlig ting innen forfatterskapet, som er å kutte ned. Drive historien fremover.

– Jeg elsker å skrive short stories, men tilbakemeldingene jeg får av mine lesere er at de ønsker seg lengre historier, og da må jeg jo høre på dem. Jeg er nå igang med en spinoff serie til Viking P.I. som er i roman lengde. Bok 2 skrev jeg i sommer og jeg skriver på bok 1 nå fra oktober til desember. Serien, med arbeidstittelen: Alvilde and the geriatric detective, handler om en kvinnelig kripos etterforsker. Dette er også en litt mer tradisjonell krim, men fremdeles med fokuset på mysteriet og humor og ikke gørret.

Noe som skjer etter at boka er ferdig

Ueland har gjort seg noen erfaringer med markedsføring:

– Mange tror at markedsføring er å stå på stand og selge boka, men det er ikke nødvendigvis det man MÅ gjøre. For i markedsføring ligger alt fra coverdesign, blurb, beskrivelse av boka, hvordan den er omtalt, blogger, og det å bruke de kanalene man har til å markedsføre. Facebook er ganske stort i dag, og hvis man blir god på Facebook-annonsering, så kan man selge bra med bøker. Jeg er ikke god på det, men jeg prøver. Jeg får til å selge gjennom Facebook, men siden jeg selger bøkene mine veldig billig for å få lesere, så er det vanskelig å gå i profitt. Jeg har økt prisene til $2.99 (ca 25 kroner) nå i forbindelse med at jeg er med i antologien, men jeg har solgt dem for $0.99 (ca 8 kroner) siden august. Med en pris på 99 cent så sitter jeg igjen med 30% royalty som er 3 kroner. Da er det vanskelig å gå i pluss, men for meg handler det om å etablere seg. Dersom man starter et nytt firma, må man regne med å ha et par år i minus, og sånn tenker jeg om mitt forfatterskap også. En investering for fremtiden.

Salg og salgsplattformer

Både Viking P.I. og den nye antologien er kun på Amazon. Amazon tjener enormt på e-bøker, som er kostnadseffektivt for forfatteren, og i USA og England er PrintOnDemand veldig stort.

Amazon fungerer slik at man forplikter seg til å bruke Amazon som eneste salgskanal for 90 dager av gangen. Så kan man når som helst gå ut av den forpliktelsen. Amazon opererer dessuten med et abonnement, hvor man kan lese så mye man vil for 10 dollar i måneden, hvilket betyr at forfatterne får litt penger for hver “page read”, men kanskje ikke selger så mange bøker?

– Det blir spennende når Amazon kommer til Norge. Ebok-salget i USA og England er forbigått paperbacks for lenge siden.

Tommys gode råd til vordende forfattere

Vi spør alltid forfatterne vi intervjuer om de har noen gode råd å komme med. Er det noe han har lært i arbeidet med disse bøkene som han aldri hadde kunnet tenke seg fram til på forhånd?

– Når det gjelder skriveprosessen; les mye og skriv mye. Vær tilstede når du skriver, vær i historien, og dette med konflikter. Konflikten driver historien, det har jeg lært mye av jobbinga med Nina. Jeg fikk tre hoved-tilbakemeldinger: Antagonistens fall, null konflikt, og sjangerbruddet som ødela. Jeg begynte på krim og endte på psykologisk thriller, til slutt. Jeg hadde gjort de fleste feilene man kan gjøre som nybegynner. Det er også noe jeg vil anbefale; ikke vær redd for å bruke redaktør, for det er så mye lærdom i det, det er verdt de kronene. 

– Les bøker om skrivehåndverket og ta skrivekurs. Jeg har tatt flere kurs, og sist, men absolutt ikke minst, tvert imot, var med Morten Harry Olsen, et kurs jeg vokste veldig på som forfatter og menneske, og som jeg absolutt kan anbefale på det sterkeste.

– Du er bedre i morgen enn du er i dag, og du var dårligere i går enn du er i dag, og det må du eie litt, og kose deg litt i den prosessen. For hvis man er ærlig med seg selv, og tør og få den tilbakemeldingen, så vil man bli mye dyktigere i det man gjør. Det å bare tørre. Man må tørre å si at nå er historien så god som jeg klarer å lage den nå. Og bruke redaktøren, bruke folk som vet hva de snakker om, og høre på dem, ikke minst.

Tips om coverdesign

– Jeg har et tips når det gjelder coverdesign, og det er: Ikke gjør som meg! Ikke bestem deg for en illustrasjon, og tenk at det er kult. Det er ikke smart, markedsmessig. Det er bedre å gi den jobben til en coverdesigner, og si at dette er sjangeren, finn rett cover. For cover selger, det er sånn det er. De fleste avgjørelser for kjøp av bok gjøres på veldig kort tid, og det gjøres ofte på bakgrunn av cover.

– En annen ting, jeg er sjanger-forfatter, så det er viktig å presisere: Hold deg til sjangeren din. Lesere, generelt, leser et veldig snevert utvalg av sjangre. Hvis de er glad i krim, leser de krim.

Om målet med å være forfatter

For Ueland har litteratur alltid vært en virkelighetsflukt, og han ønsker å kunne tilby en annen virkelighet enn den man lever i. Han er veldig veldig glad i å lese selv, og for ham er en god bok er det beste som kan skje:

– Det er fantastisk, og det å kunne gi noen den opplevelsen, og gjerne smile litt og le litt underveis, det er mitt hvorfor jeg skriver.

Aos Sí

By Tommy Ueland

The souls of dead kin visited their homes seeking hospitality, and a place was set for them at the table during the Samhain meal.

“So, you have finally decided to get rid of me, huh?”

The constant rattling threatened to expel my dinner the way it entered. Alvilde glanced at me before focusing on the road again, if you can call the overgrown forest path a road.

“What was that about?”

She threw the car to one side before straightening it up, barely missing a pothole large enough to house a small troll.

I clutched the seat.

“There are only two reasons for you to drive me into the deep Norwegian woods late in the afternoon on a Sunday; either to kill me or to make love to me,” I said jovially, then saw her face and added, “and you don’t seem to be in the latter kind of mood.”

She stared intently at the increasingly wild trail ahead.

“It was a joke, Alvilde! But, seriously, where are we going?”

“I need you to see something.”

“Here?”

I looked around. Pine, spruce, the odd oak.

“Yes.”

I tried to get eye contact, but she continued to stiff-stare me. We sat in silence, if you can call the constant squeaking, jamming, and hammering from the—soon to be compact cube—Toyota silence. I was about to ask her to make an emergency stop at an old, dilapidated farmhouse when I saw blinking blue lights pushing their way through the thick pine forest.