Lær å skrive tekst som selger

Som forfatter er du dyktig på de kreative tekstene. Men trenger du litt drahjelp med de selgende tekstene dine, altså tekst som selger boka di, da skal du lese denne artikkelen, som er en oppsummering av webinaret “Tekst som selger” med Ann Hilde Bolstad.

Synlighet og følelser

Hvis det er én ting du skal sitte og huske etter dette, så er det dette: 

Synlighet er viktig, men det er ikke synlighet som gjør at vi kjøper noe. Det er følelsene vi får, når vi ser det.

Det handler om følelser. Hvis vi skal oversette det til ditt bokprosjekt, så er det kjempebra at bildet av boka di er synlig mange steder, men det hjelper ingenting hvis du ikke får mottakeren til å føle noe, enten for deg eller for boka. Da kommer de ikke til å kjøpe. 

Det hjelper ikke om du har plakater langs toglinja, du må få målgruppa di til å føle noe. Du går ikke på butikken og kjøper en genser uten at du har den følelsen “å, den kommer til å gjøre meg fin”, for eksempel.

Vekk følelser i målgruppa di

Målgrupper er et eget fag, det er ekstremt viktig, og mange forfattere glemmer dette litt. Det er mange som ikke tenker målgruppe når de skriver bok, og du trenger ikke nødvendigvis å tenke på "målgruppe" heller, men du har gjerne en ideal-leser, når du skal markedsføre boka.

La oss si at du har skrevet en bok om argumentasjonsteknikk. Da kan du ha flere forskjellige målgrupper. 

• Du kan ha selgere som målgruppe (hvordan skal du lukke et salg) 
• Du kan ha private personer som målgruppe (hvordan skal du gå opp i lønn uten å bytte jobb)
• Du kan ha ledere (hvordan overbevise dine ansatte)
• Du kan ha folk i parforhold (hvordan argumentere saklig i en diskusjon)

Ser du? Og du må snakke forskjellig til alle disse målgruppene. 

Du er nødt til å vite hvem du snakker til når du skal jobbe med markedsføring. Det er ikke slik at “one size fits all”. Da treffer du ingen. Det er en utslitt setning, men den gjelder. Alle sier det, alle har hørt det før. Man må spisse til hver enkelt målgruppe.

Skriver du en skjønnlitterær bok, da kan du tenke: hvem skal lese? Hvem kan være interessert i den boka her? Og så finner du noen forskjellige grupper. Hvordan skal du markedsføre til menn, kan du markedsføre på en annen måte til kvinner? Man må tenke litt, og tørre å spisse litt.

Hva skal du skrive i annonsene?

Ofte ser bokannonser på Instagram eller Facebook slik ut:

“Jeg har skrevet en bok om…”

“Endelig er jeg ferdig med boka mi…”

“Er du nysgjerrig på boka mi...”

Nei! Vi er ikke nysgjerrige på deg eller boka di. Det er ingen i verden som bryr seg om at du har skrevet en bok, bortsett fra venner og familie. Du må sette deg i mottakerens ståsted: What’s in it for me?

Og da må du tenke: Kroken i øyet. Du må tenke på en fiskekrok neste gang du skal skrive en tekst. Du må få målgruppa til å ha lyst til å lese videre. 

I stedet for å skrive “Jeg har skrevet en bok om argumentasjonsteknikk”, så kan du si: “Har du lyst til å gå opp i lønn uten å bytte jobb?”

Høres det mer interessant ut? Får vi lyst til å lese den? Ja, det får vi. Det er ikke sikkert at vi kjøper boka, men oddsen er større, når vi leser videre.

Det handler om å skape følelser.

Tenk kroken i øyet også når du skriver dine daglige eller ukentlige innlegg i sosiale medier.

Meld deg på webinarene våre og lær mer om markedsføring

Hva skal du skrive i mail til bokhandel eller bibliotek?

Hvis du skal sende en mail til bokhandel eller bibliotek, så må du huske på: hva er deres oppgave? Hva er deres ønsker? Jo. De vil tjene penger. De bryr seg ikke om at du har skrevet en bok, hvor mye arbeid du har lagt i den, de bryr seg ikke om hva det har kostet. De vil tjene penger.

Tenk målgruppe også her. Så når du sender en mail til biblioteket, så er biblioteket din målgruppe, da må du tenke at de vil ha interessante bøker som leserne vil ha.

Og da er du nødt til å skrive en mail med en inngang som gjør at de blir interesserte i å lese videre. De får 50-100 mail om dagen. De leser neppe halvparten.

Husk å ta opp telefonen etterpå!

Ja, det er så viktig å tørre og ta den telefonen. Du må være en person som tør. Bare øv deg og si: idag skal jeg ringe to telefoner. Husk at de ikke kan se deg og de husker ikke navnet ditt heller, så det er ikke så farlig. Det handler om å tørre, tørre å være synlig, tørre å ta plass.

Hva skal du skrive i en pressemelding?

Det er mange som har lyst til å komme i media. Det er forståelig, media kan være en god start for å bygge opp forfatterskapet ditt, og kanskje blir du sett på som en mer troverdig forfatter. Det kan medføre økt salg, når folk har lest om deg eller boka di i media. Men vet du hva: Media bryr seg heller ikke noe om boka di. De roper ikke hurra! i VG når det gis ut bøker.

Mange tenker at hvis man har et stort navn så får man medieomtale. Nei, det er ikke sånn. Man må faktisk tenke litt “sosial pornografi”. Hvis man ikke er villig til å selge seg med litt sosial pornografi, så er sjansen liten for å få medieoppmerksomhet, dessverre. Media er opptatt av historier, og de er opptatt av å skape følelser hos leseren. De er avhengige av at folk skal klikke på sakene, for de tjener penger på hvor mange lesere de har. 

Eksempel: Dette var overskriften da Unni Lindell kom ut med sin siste bok: “Unni Lindell om ekteskapet. Derfor bor vi hver for oss." Ingressen: "Unni Lindell er både mørk og mystisk der hun står i skumringen innerst i Maridalen. Det er hit hun har lagt handlingen i sin siste bok.”

Hun har skrevet en bok, hun vil ha oppmerksomhet, voila. Hvorfor mannen hennes og hun bor hver for seg er ikke så relevant for boka, men det selger, og folk klikker på det.

Eksempel: “Kokke-Lise om jula og barndommen: – Jeg har kjent på det å være liten og ydmyket, med en følelse av sorg.”

Her har Lise kommet ut med kokebok, Lises jul heter den, det handler om jul og barndom, og medieoppslaget har ikke så mye med kokebok å gjøre.

Nok et eksempel, en kunstner som har kommet ut med bok: “Droppet alkoholen etter voldsepisode”. Her kan man lese om at han droppet alkoholen etter en voldsepisode i 2018. Ingen bryr seg om at han har skrevet bok, men det er en spennende klikk-sak.

Sånn må man tenke. Hvis man ikke er villig til det, så er det ikke noen vits i å sende pressemelding. Med mindre du har noe helt spesielt, om du har satt en rekord eller et eller annet stort.

Til og med Jo Nesbø, vi tenker at “han får mediedekning uansett”, nei, han gjør ikke det. Også han må ut og gi noe personlig:

“Jo Nesbø (60): Avslører ekstremt treningsmål”.

Vi kan jobbe med innhold rettet mot media på en annen måte også, heldigvis, hvis man har en fagbok, for eksempel:

“Bli symptomfri fra diabetes 2”. Den sto i Dagbladet. Når leseren trykker på den, får leseren verdi, leseren får noe verdifullt, også henger man den på en historie: Les hvordan denne personen fulgte metoden og ble helt symptomfri fra sykdommen. Da blir det en merverdi for leseren av Dagbladet, og da blir det interessant. Du må hele tiden tenke: “What's in it for me?” i forhold til media.

Det er ingen i hele medieverden som er interessert i å være gratis reklameplakat. Når du skal ut og markedsføre, må du hele tiden tenke på målgruppa, hva vil målgruppa ha? Du må tenke følelser. Enkelt og greit. Følelser og klikk.

Hva gjør man hvis man ikke har en klikk-historie?

Alle har en historie. Alle har levd et liv. Og det trenger ikke være din personlige historie. Eksempel: Har du skrevet en historie om mobbing, så er det ikke nødvendigvis du som ble mobbet, men kanskje du var tilstede. Kanskje du var den som ikke turte å si fra, at du angrer deg. Kanskje det var deg som mobbet. Alle har ting de kan knytte noe til.

Du kan velge, gå inn i deg selv, og tenk: hva er OK at kommer ut, som er interessant, som andre kan lære av. Vi har alle noe.

Hva skal man gjøre når man har sendt pressemeldingen? 

Ta en telefon? Sende boka til redaksjonen? Dukke opp? Vi har trua på å ta personlig kontakt. Det er en terskel å ringe pressen. Og første telefonen er litt skummel. Den neste er enklere. Og sånn går det. Presenter deg og saken din, og hør om de er interesserte i et bokeksemplar. Pressen anmelder ikke veldig mange bøker lenger. Men det finnes mange bokbloggere og anmeldere på nett som kan være vel så viktige, så det er et godt tips.