Bokbransjen trenger indiepublisering

Først publisert i Klassekampen 30.08.23

Klassekampen har i flere artikler om vår oppstartsbedrift, BoldBooks, fremstilt det som at det er dødfødt å satse på et forretningskonsept knyttet selvpubliseringsmarkedet.
 

Ingenting kunne vært lenger fra sannheten. Ifølge TechNavio er den økende mengden av selvpubliserte forfattere en av hovedårsakene til at publiseringsbransjen forventes å øke med 19,2 milliarder dollar fra 2022 til 2026.

I en artikkel fredag 25.08 sier medieforsker Tore Slatta at “Hvis BoldBooks blir en aktør med høy omsetning skal han kjøpe en hatt og vurdere å spise den” og at “selvpublisering ser helt bort fra den symbolske og kulturelle verdien av å ha et forlag i ryggen som er anerkjent”. Men symbolske og kulturelle verdier holder deg ikke mett, får deg ikke inn på boligmarkedet, forsørger ikke en familie. Forfattere vil naturligvis ha muligheten til å leve av faget sitt, og samtidig ikke leve under fattigdomsgrensen. Når det er tilnærmet umulig med nåværende modell, er det naturlig å se på nye måter å gi ut bøker på, som indidepublisering. 

Noen av fjorårets bestselgende bøker var dessuten selvpubliserte, slik som Helt konge av Øystein “Pølsa” Pettersen, kokebøkene til Hanne-Lena Dahlgren, og Anita Østerbøs bok om alenemødre i Bergen, Skammens mødre. Det samme var vinner av Nordisk råds litteraturpris, Solvej Balle. Dette er forfattere som ikke trenger den symbolske verdien til en forlagslogo.
 

Selv våre kritikere må innrømme at selvpubliseringstrenden er økende. I Tora Slaattas egen bok, Litteraturpolitikkens verktøykasse (2019), står det (side 126): “I verdens største bokmarked USA er disse tendensene enda tydeligere enn i de europeiske markedene. I tillegg til at antallet utgivelser går opp, og antallet aktive lesere går ned, øker selvpublisering av både e-bøker og papirbøker, blant annet gjennom Amazons selvpubliseringsplattformer som Kindle Direct Publishing (for e-bøker) og CreateSpace (for Print-on-Demand-bøker).”

Det er gode grunner til at dette skjer, både i Norge og internasjonalt. Det er lettere tilgang på dyktige redaktører og andre fagpersoner, uten å måtte gå gjennom forlag, og trenden er at også kvaliteten på selvpubliserte bøker øker. Med nye forretningsmodeller kan forfattere få en større andel av salget, og beholde rettigheter og kontroll.

Alexander Even Henriksen, administrerende direktør i Bonnier, sier i Klassekampen at “For meg er det kun to viktige parter innenfor denne bransjen: forfatterne og leserne. Alle som er imellom må tilføre en eller flere parter verdi, eller så må vi bort.” Han mener at forlag som mellomledd tilfører verdi, og det er helt riktig - problemet er bare at kostnaden for dette er for stor. 
 

Urovekkende 85% av boksalget går til forlagene. Dette betyr at selv om en bok selger i tusenvis av eksemplarer, ser forfatteren bare en brøkdel av inntektene. Medianinntekten for forfattere var i 2020 ikke mer enn 140 000 kroner. Det går det ikke an å leve av i Norge. Samtidig tjener forlagssjefene millioner. 

I dag dominerer de største forlagene hele bokbransjen; de eier bokhandlene, bokklubbene, distribusjonssentralene. Dette hindrer konkurranse og er usunt for en bransje. Bransjen trenger utfordrere, og håpet er at vi ved å tilby bedre løsninger for forfatterne kan presse fram bedre vilkår også for dem som velger å gi ut på forlag - fordi vilkårene til forfattere i dag er skrekkelige, både når det gjelder rettigheter og inntekter.

Den eneste grunnen til at dette har kunnet foregå så lenge, er at forlagene kan gjemme seg bak idealistiske fraser om bredde, mangfold og kvalitet i litteraturen som utgis. Men undersøkelser utført av Høgskolen i Volda på oppdrag fra Kulturrådet viser en klar dreining mot mer kommersiell litteratur, og det virker som forlag og bokhandlere er uforholdsmessig opptatt av antall følgere forfatteren har. Influensere og fagbokforfattere er attraktive, fordi de gir forlaget gratis markedsføring via forfatternes egne kanaler. Men nettopp disse vil ha alt å vinne på å gi ut selv fordi de kan nå bokkjøperne sine direkte, og da gir det ingen mening å gi fra seg 85 % av inntektene for å få tilgang på et produksjonsapparat som de kan få andre steder. 

Indiepublisering vokser i popularitet og er en drivende kraft bak veksten i publiseringsbransjen. Tradisjonelle forlag bli nødt til å endre sin tilnærming eller risikere å bli forlatt av kreative talenter. Fremtidens forfattere vil være mer selvbevisste, kreve mer kontroll over sine verk og selvfølgelig en større del av inntektene.

Heidi Larsen 

COO