3 veier til å bli forfatter

Har du lyst til å bli forfatter? Det er i hovedsak 3 forskjellige måter å gi ut en bok på:

• Gi ut på tradisjonelt forlag, med normalkontrakt 
• Betale et forlag for å gi ut boka
• Gi ut boka selv, på eget forlag

Her skal vi se på fordeler og ulemper med de ulike alternativene, og hva du bør være oppmerksom på.

Gi ut på tradisjonelt forlag, med normalkontrakt

For mange er den store drømmen å bli antatt av et forlag. Den åpenbare fordelen er at du ikke har noen kostnader i forbindelse med bokutgivelsen – i hvert fall ikke direkte. Forlaget betaler redaktøren, markedskonsulenten, designeren, trykkeriet, og så videre. Du kan konsentrere deg om bokskrivingen og la forlaget håndtere alt det andre. 

I praksis betaler forfatteren indirekte for disse tjenestene, ved å si ifra seg mesteparten av inntektene fra boksalget. Royalty (inntekten) til forfatteren ligger på 12,5-15 % av salgsinntektene, og du får utbetaling en gang i året. Bokhandelen tar ofte 40-50 % av utsalgsprisen på boka, og forlaget beholder resten. 

Redaktøren avgjør om boka skal utgis
Forlagsredaktøren du får tildelt vil bli din viktigste sparringpartner i månedene framover, og vil følge deg gjennom prosessen. For mange forfattere er redaktøren nærmest synonymt med forlaget. Mange får en så tett relasjon at hvis redaktøren bytter forlag, følger ofte forfatteren etter.

Samarbeidet med redaktøren består av flere runder med tekstgjennomgang, hvor dere sender manuset fram og tilbake mellom dere og diskuterer forslag til forbedringer, inntil redaktøren sier seg fornøyd. 

Sannsynligheten for å bli antatt av et forlag
Nå er det jo ikke slik at du kan velge å gi ut på et tradisjonelt forlag. Det er i så fall forlaget som velger deg. Forlagene er i den luksussituasjon at det er mange flere som sender dem manus, enn det de har kapasitet til å gi ut. Nåløyet for en debutant er ganske trangt, kun 1-5 % av alle innsendte manus blir antatt. Er du heldig, får du en tilbakemelding på manus sammen med refusjonsbrevet, men de fleste opplever å få et standard avslagsbrev. 

Forlagene har også blitt stadig mer opptatt av at forfatterne de satser på skal ha et kjent navn og mange følgere i sosiale medier. Det senker risikoen deres, fordi de kan de være trygge på at forfatteren selv vil nå ut til mange potensielle kjøpere via eget nettverk, og på den måten stå for gratis markedsføring.

Dersom du ikke har et stort nettverk kan du likevel ha en sjanse, dersom manuset ditt er av høy litterær kvalitet. Det øker sannsynligheten til at Kulturdirektoratet vil kjøpe inn boka til alle landets biblioteker gjennom innkjøpsordningen, noe som vil finansiere forlagets utgivelseskostnader. Dette gjelder spesielt for skjønnlitteratur. På sakprosa derimot, er innkjøpsbudsjettet svært begrenset, og forlagene kan ikke satse på at boka blir innkjøpt. Derfor er de avhengig av at boka har stort nok kommersielt salgspotensiale for å ta risikoen på å satse på på en sakprosautgivelse.

Tips: Har du brukt en manuskonsulent, kan du lage et mer gjennomarbeidet manus før du sender det til forlag.

Det kan være stor forskjell på de ulike forlagene. Store forlag har et større markeds- og distribusjonsapparat, mens små forlag har bedre tid til hver enkelt forfatter. Store forlag har nok de beste redaktørene, mens små forlag kan følge deg opp over lengre tid, fordi de ikke har så mange andre forfattere som krever oppmerksomhet.

Les også: Norske forlag – bli antatt som forfatter

Forlagskontrakten
Forleggerforeningen og de ulike forfatterforeningene har framforhandlet normalkontrakter – standard vilkår som brukes i avtaleinngåelsen mellom forfatter og forlag. Dersom forlaget ikke benytter en slik normalkontrakt, så er det antagelig et vanity- eller selvpubliseringsforlag du har med å gjøre (se under). Ikke alle forfattere er oppmerksom på forskjellen, og er bare glad for at de har fått en forlagskontrakt. Men det er altså forskjell på kontrakter. Hvis du utgir på et vanlig forlag skal du ikke betale dem noe, og du skal bli forelagt en normalkontrakt.

Ofte signeres ikke forlagskontrakten på starten av forlagsamarbeidet, men før rett før boka skal utgis. Som nevnt over er det redaktøren som avgjør når boka er bra nok, derfor ønsker de å avvente signering inntil de er trygge på at du leverer som forventet.

Blir du antatt på et forlag, sørg for å lese gjennom kontrakten grundig, slik at du vet hva du får og hva du skriver under på. 

Idet du undertegner kontrakten skriver du fra deg de økonomiske rettighetene til manuset, altså retten til å produsere og selge boka. Samtidig overlater til forlaget å bestemme tittel, cover, pris og utgivelsesdato.

Forventninger til markedsføring
Det ser ut til å bli stadig mer vanlig at forfatteren selv må bidra til å utformermye av markedsplanen for boka. Forlaget forventer at stiller opp ubetalt på ulike arrangementer, samtidig som alle forfattere selvfølgelig deler nyheten om boka i sosiale medier – det er derfor det er så attraktivt med forfattere som har mange følgere.

Velger du å gå til et tradisjonelt forlag fordi du tenker at da er markedsføringen i boks, kan du risikere å bli skuffet. Dersom boka ikke tar av i løpet av de første ukene etter lansering, må du belage deg på å stå for markedsføringen selv. Dessverre er det en kjensgjerning at markedsføringsbudsjettene de siste årene har blitt mer og mer skjevfordelt til fordel for bestselgerne, mens den jevne forfatter får liten synlighet. 

Det står lite om hva forlaget skal gjøre av markedsføring i normalkontrakten, så her kan det være lurt å avklare forventninger på forhånd. Du kan spørre om hvilke markedsaktiviteter forlaget skal gjøre, hva du selv må gjøre, og hvor stort markedsbudsjett som er avsatt til din bok. 

Les også: Myte: Forlag er best på markedsføring

Betale et forlag for å gi ut boka

Det finnes flere forlag som håndterer bokutgivelsen for deg, mot betaling. Her kan det være lett å gå i fella og oppleve at man har blitt antatt på et forlag, og at boka vil bli behandlet på samme måte. Kanskje blir den det, kanskje ikke.

Forlag i denne kategorien kan vi dele i to: selvpubliseringsforlag og vanityforlag.

Et selvpubliseringsforlag er som regel åpen om hva de er. Her står det tydelig på nettsiden at forfatteren betaler dem for å gi ut boka. 

Et vanityforlag derimot, gir inntrykk av å være et vanlig forlag, og at de bøkene som utgis er nøye utvalgt. Men i kontrakten man får tilsendt kommer det fram at det kreves at forfatteren betaler for utgivelsen i større eller mindre grad.  Med forlagets logo på boka ser det ut som forlaget har tatt all risiko og satset på forfatteren. Utad ser det altså ut som en vanlig forlagsutgivelse, derav ordet “vanity” (forfengelighet), fordi man vil gi inntrykk av å være antatt av et forlag og ikke ha gitt ut på et selvpubliseringsforlag, som det jo i praksis er. 

Skal forlagslogoen stå på boka di, må du vite at dette er et forlag du ønsker å være assosiert med. Sjekk omdømmet til forlaget – er dette et forlag som for eksempel bokhandlere ønsker å ta inn bøker fra? Hvor fornøyde er tidligere kunder?

Hva er inkludert i betalingen?
Hvis du velger å betale et forlag for å gi ut boka, sørg for å vite hva du betaler for. Er redaksjonelle tjenester inkludert i prisen, eller kommer det i tillegg? Anbefaler forlaget å bruke redaktør, språkvasker og korrekturleser, eller vil de gi ut teksten uten at den er bearbeidet? Er forlaget opptatt av kvalitet i design og innhold, eller går de rett på trykkeprosessen? Får du noen form for markedsføring? Må du betale for oppgaver du enkelt kunne ha utført selv?

Fordelen med å bruke et selvpubliserings- eller vanityforlag, framfor å gi ut boka selv (se neste punkt) er at de kan utfører en del administrative oppgaver som du slipper å tenke på, for eksempel registrere boka di i ulike distribusjonskanaler. Det kan sparer deg for litt jobb, men gjør det samtidig vanskeligere hvis du vil endre på for eksempel pris eller beskrivelsen av boka, siden boka står registrert på forlaget og du ikke har noen egen innlogging. 

Har du kostnader med utgivelsen, skal du også ha stor andel av inntektene
Du har ofte ikke oversikt over salgstall, og får vanligvis utbetaling en gang i året. Det varierer hvor stor del av salgsinntektene forlaget tar, og hvor stor andel/royalty du som forfatter får. NB: Har du betalt forlaget penger for utgivelsen skal du selvfølgelig ha en mye større royalty fra slike forlag enn hva tradisjonelle forlag tilbyr. I noen skrekkeksempler har forfattere opplevd å betale for hele utgivelsen, men likevel bare fått utbetalt den samme lave royaltyen som på vanlige forlag. 

Gi ut boka selv, på eget forlag

Hvis løsningen er at du skal betale for å gi ut din egen bok, bør du vurdere om du like gjerne kan gi den ut helt selv. Stadig flere velger denne løsningen. Hvis du uansett må stå for både kostnadene og markedsføringen kan det være lurt å beholde full kontroll over hele prosessen og eie boka fullt og helt.

Er selvpubliserte bøker dårlige?
Å gi ut en bok selv betyr ikke å du hverken må eller bør gjøre alt selv. Selvpublisering av bøker har alltid vært mulig, men tidligere var tilgangen på faglig bistand mye dårligere. Ofte endte forfatteren opp med å være sin egen redaktør og designer, og fikk ikke nødvendig motstand og tilbakemelding fra erfarne fagpersoner. Eller kanskje gikk man til og med bare rett til trykkeriet med førsteutkastet sitt. Da blir selvfølgelig heller ikke sluttproduktet bra, og av den grunn har ordet selvpublisering har fortsatt en aura av noe amatørmessig hengende over seg. 

Les også: Stadig flere selvpubliserte bøker blir innkjøpt av staten

Vi i BoldBooks bruker heller ordet indieforfatter, som spiller på at man er independent, altså selvstendig forfatter, uavhengig av forlag. En indieforfatter gjør ikke alt selv, men leier inn nødvendig fagkompetanse til bokprosjektet sitt. Hen bruker tjenester som redaktør og omslagsdesigner for å heve kvaliteten på boka, både visuelt og innholdsmessig. Forfatteren blir i praksis sitt eget forlag, og må ivareta de samme funksjonene som et tradisjonelt forlag ville ha gjort. 

Fordeler med å gi ut selv
Gir du ut din egen bok, investerer du i noe som er ditt eget. Det koster litt å gi ut en bok, men til gjengjeld beholder du alle inntekter, rettigheter og full kontroll selv. Du velger selv hvilken redaktør du vil bruke, hvordan coveret skal se ut, hva tittelen skal være. Du bestemmer når og hvordan lanseringen skal skje. Du kan følge med på salgstall og eksperimentere med å justere prisen. Du slipper å spørre noen om lov til å markedsføre og selge boka i ulike kanaler.

Har du allerede et nettverk og kontakt med den potensielle målgruppa for boka, bør du absolutt vurdere å bli forfatter på eget forlag. Dersom du vet bedre enn et forlag hvem du skal nå og hvor de befinner seg, så er det kanskje ikke verdt det å gi fra seg 87 % av inntektene og rettighetene til verket, i bytte mot en forlagslogo og et produksjonsapparat.

Med alle forlagstypene som er nevnt over er du prisgitt de fagpersonene som forlaget tildeler deg, og får ingen valgalternativer.

Gir du ut boka selv, står du fritt med tanke på å velge samarbeidspartnere. Som nevnt under delen om tradisjonelle forlag: Redaktøren er din viktigste sparringpartner. Da er det viktig at du finner den redaktøren som passer best for deg og ditt bokprosjekt, og som forstår hva du vil formidle. 

På BoldBooks har vi samlet alle tjenestene du trenger, sånn at du sparer tid på å orientere deg. Her finner du en lang rekke fagpersoner, som er kvalitetssikret før de får stå oppført på markedsplassen.

I profilene til de enkelte kan du lese mer om hvem de er og hvilken kompetanse de har, og du kan også se rating/review fra tidligere kunder de har hatt. Dermed kan du være trygg på at det teer seriøse og dyktige fagfolk, med spesialkompetanse i bokpublisering. Det er helt uforpliktende å kontakte dem, og du vil få et pristilbud på forhånd før oppdraget starter. 

Les også: Slik starter du eget forlag

Uansett hvilken av disse 3 alternativene du velger, må du lage den beste boka du kan. Et godt sted å starte kan være å kontakte en manuskonsulent, som gir deg en skriftlig tilbakemelding om hvordan manuset kan bli enda bedre.