En redaktørs oppskrift på sterk historisk sakprosa

Forfattere må våge å tenke dramatisk, mener historikeren og redaktøren – men aldri uten forankring i kildene. Her deler redaktør Fredrik Larsen sine beste råd om hvordan man bygger karakterer, unngår faktatung tekst og bruker visuelle elementer for å skape mer tilgjengelige og spennende historiebøker. Rådene hans er særlig relevante for alle som ønsker å utvikle sterk og engasjerende historisk sakprosa.

Redaktørens favoritter innen historisk sakprosa 

En av BoldBooks’ nyeste tilskudd av redaktører, Fredrik Larsen, har bakgrunn både som historiker og redaktør, med lang fartstid som redaktør for Aftenposten Historie. Vi spør ham hvordan det har formet synet hans på historiefortelling og hva hans egne favoritthistoriebøker er.

– De beste sakprosabøkene kombinerer solid faglig grunnlag med journalistiske eller litterære fortellergrep. Nå snakker jeg om sakprosa som retter seg mot et bredt publikum, og det mener jeg mange forfattere bør ha ambisjoner om å gjøre med sine bøker. Men du må være tydelig på kontrakten med leserne dine: Er det fakta eller er det diktning?

Når Fredrik Larsen skal koble av, elsker han å lese Ken Folletts historiske romaner. Både den såkalte Kingsbridge-serien som dreier rundt en klosterby i England, og «Århundre-trilogien» der han går nært på dramatisk historie fra 1900-tallet. De er gode eksempler på bøker som er underholdende å lese, samtidig som det historiske er på stell – og som ofte inspirerer forfattere som jobber med historisk sakprosa.

De vanligste feilene i historisk sakprosa – og hvordan man unngår dem

Fredrik Larsen forteller at det er to feller det er smart å unngå når du skal skrive historisk sakprosa: Det ene er å alltid fortelle en historie kronologisk. Den andre fellen er å trekke inn for mange opplysninger slik at teksten blir for faktatung. Han råder forfattere til å tenke på leseren, og tørre å tenke dramaturgi.

– Historisk sakprosa kan fort bli kjedelig dersom man skal fortelle den kronologisk og inkludere alle detaljer. Prøv heller å bygge opp historien rundt avgjørende hendelser eller vendepunkter. Gjerne start midt i historien på et avgjørende punkt du kan tegne et større bilde ut fra. Prøv å kutte ned på navn, årstall og opplysninger som ikke er strengt nødvendige for å få fremdrift i teksten.

Å levendegjøre historisk sakprosa

Et godt eksempel på historiefortelling som virkelig kommer til live, finner Fredrik Larsen i den nye boken Forsvarstale for eit vondt menneske av rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde. Sunde formidler med et enkelt, presist språk og en imponerende evne til å bruke historiske kilder på en måte som gjør både fortiden og menneskene som levde der levende for leseren. Boken tar for seg historien om en kvinne som ble henrettet for fem drap på 1700-tallet – uten å lene seg på moderne «Netflix-dramaturgi», men ved å fortelle en solid, engasjerende historie basert på grundig dokumentasjon.

Nettopp denne balansen mellom dramatiske grep og faglig forankring mener Larsen er nøkkelen i god historisk sakprosa.

– Tenk dramaturgi, men sørg for at det er forankret i kildene. Et klassisk tips er å bruke den samme tankegangen som i skjønnlitteratur, filmer og tv-serier, men ikke overdriv. Jeg mener det viktigste er en ryddig disposisjon som er bygget opp slik at den gjør leseren nysgjerrig – og holder på den nysgjerrigheten. Som historiker har jeg jobbet mye med arkiver. Det er noe jeg anbefaler alle forfattere som vil skrive om historie. I originalkildene kan du finne massevis av detaljer du kan bruke til å skape liv og spenning til fortellingen din. Jo mer dokumentasjon du har, jo sterkere står du i analysene og konklusjonene du skal presentere for leserne.

Visuelle elementer i historisk sakprosa

Fredrik Larsen understreker også hvor viktig visuelle elementer er i sakprosabøker, særlig innen historiske temaer.

– Det gir leserne flere muligheter til å bli nysgjerrige på innholdet, flere innganger til stoffet. Det finnes så mange rike historiske billedskatter som ligger og venter på oss, og som vil kunne løfte enhver bok. Både som ren dokumentasjon, men også som illustrasjon og dekorasjon – for å gi leseren en rikere opplevelse og øke verdien på bøkene, sier Larsen.
 

Redaktøren som leserens advokat

Som redaktør ser Fredrik Larsen på seg selv som «leserens advokat» i møte med forfatteren, med et klart mål om å gjøre teksten så engasjerende og tilgjengelig som mulig for målgruppen. Erfaringen hans gjør at han kan gi konkrete råd om fortellergrep, lesbarhet og hvordan man unngår at stoffet blir for tungt. 

På spørsmål om når i skriveprosessen en forfatter bør ta kontakt, og hva de bør ha gjort klart, oppfordrer han forfattere til å ta kontakt allerede i idéfasen, lenge før manus er ferdig. 

- Noe av det mest givende jeg vet, er å sparre om ideer og bidra med et tidlig, utenfra-blikk som kan styrke prosjektets retning. Ofte trengs det ikke mer enn noen få stikkord før en fruktbar samtale kan starte.