De vanligste feilene fagbokforfattere gjør – og hvordan du unngår dem

Når du skriver en fagbok, er det lett å bli fanget i fagspråket, glemme leseren – eller miste den røde tråden i egne idéer. For å forstå hva som skiller et godt fagbokmanus fra et som trenger mer arbeid, har vi snakket med Natasja Helena Marie Harung, erfaren redaktør med bakgrunn fra blant annet Cappelen Damm Akademisk og Gyldendal, om vanlige feil fagbokforfattere gjør, og hvordan du unngår dem.

Men først – hvem er redaktøren Natasja Helena Marie Harung?

– Jeg har lang erfaring med fagbøker innen jus, samfunnsfag, humaniora og høyere utdanning og brenner for å gjøre kunnskap tilgjengelig. Det jeg elsker aller mest med å jobbe med en fagbok, ved siden av å gjøre teksten så bra som mulig, er å lære selv. Jeg blir ganske bredt allmennutdannet etter hvert.
 

Dårlig språkflyt

Dårlig språk er en feil som går igjen, og som kan gjøre at du ikke lykkes med å engasjere leseren av en fagbok. Men dårlig språk handler ikke bare om språklige feil.

– Fag- og sakprosaforfattere skriver som regel ganske godt, og de er erfarne i eget emne. Det er få ortografiske feil, så utfordringen blir heller å få dem til å uttrykke seg så presist som mulig og holde seg innenfor rammene. Det er mange som liker å skrive langt! Men ja, det hender likevel at jeg ser feil bruk av det klassiske «i forhold til», her er det mange som trår feil, sier Natasja Harung, som er opptatt av at språket må engasjere.

– Et godt fagbokmanus lykkes med å engasjere leseren. Det gjøres først og fremst ved et godt språk. Å gjenta mye av det samme med litt andre ord, er en av de vanlige feil fagbokforfattere gjør, sier Harung.

For tett på eget fagmiljø

En annen feil mange gjør når de skriver fagbok, er å glemme målgruppen og skrive mer for kollegaen ved siden av enn for studenter og den allmenne leseren.

– Man må passe på å ikke drukne for mye i eget fag, men tenke formidling og tydelig budskap. Skriv klart og jordet, sier Harung.

Manglende målgruppebevissthet

I tillegg til å huske på hvem som skal lese og anvende boka, har Natasja Harung tydelige råd til fagbokforfattere om hvordan de kan bli mer bevisste på målgruppen.

– Det kan være lurt å finne ut hva som mangler på pensumoversiktene. Hvilke tematiske hull er ikke fylt? Er det kun engelske bøker på emnet, og mangler det en god norsk fagbok? Man må også tenke på språket – at det er studenter man skriver for. For sakprosa: Er det en nisje der ute som ikke er beskrevet? Det må være noe som fenger og skaper interesse, noe som er etterspurt. Man må også være villig til å gi slipp på det som ikke fungerer. Det er kommunikasjon: Hvem er leseren?

Overbruk av fagterminologi

Bruk av fagterminologi i en fagbok er naturlig, men det kan likevel bli for mye av det gode. Det er fullt mulig å formidle komplekse budskap med enklere ord uten at mening og fag forsvinner. Også her er språket viktig.

Korte setninger er ofte bedre enn lange og omstendelige, særlig ved bruk av spesialisert fagterminologi, forklarer Harung.

– Jeg ser på hva som kan skrives mer presist uten at faglig innhold forsvinner. Jeg vil aldri bare stryke ut uten videre, men heller stille spørsmål slik at det blir en dialog. Kan dette skrives med andre ord?

Å glemme visuelle elementer og caser

En av de mest vanlige feil fagbokforfattere gjør, er å glemme å inkludere visuelle elementer og caser. Slike virkemidler er helt sentrale i en moderne fagbok.

Visuelle elementer gjør fagstoffet lettere å forstå ved å konkretisere abstrakte konsepter og skape tydeligere koblinger mellom teori og praksis. Caser gir leseren mulighet til å se hvordan kunnskapen brukes i virkelige situasjoner, noe som styrker relevans og overføringsverdi. Sammen øker disse elementene både engasjementet og læringsutbyttet i en fagbok.

– Når du illustrerer et emne eller en teori med et eksempel eller en case, levendegjør du stoffet. Eksempler er veldig viktige! sier Natasja Harung.

– Også bilder, tabeller og figurer er gode illustrasjoner for leseren. Man kan starte med en enkel skisse og la en designer tegne den opp mer profesjonelt. Bilder gir gode visuelle bidrag, frisker opp og skaper pauser i lesningen. Jeg synes spesielt at et inngangsbilde ved starten av hvert kapittel setter god temperatur for hva kapitlet handler om. Jeg har lang erfaring med å finne bilder som forfattere ønsker i fagbøker og sikre rettighetsklarering. Databaser som Scanpix, Alamy, iStock og Getty er gode, men mye finnes også i digitale biblioteker og hos Nasjonalbiblioteket. Det blir stadig flere bilder tilgjengelige på Wikimedia og Wikipedia, men man skal være varsom. Det viktigste er alltid å få innhentet tillatelse til bruk. Noen ønsker likevel ingen bilder, bare ren tekst – og også det kan fungere, særlig ved mer seriøse tema som filosofi, jus eller metode.

Råd til deg som sitter på en idé til en fagbok

Når i prosessen bør en forfatter kontakte en redaktør – og hvilke forberedelser bør gjøres?

– Når forfatteren har en prosjektskisse, en tydelig disposisjon og et skjelett med punkter om hva fagboken skal handle om, kan de kontakte meg. Et første kapittel kan også være nyttig, men er ikke et krav. Sammen får vi det til – det er nettopp det som er en skriveprosess, der jeg gir både motstand og oppmuntring, sier Natasja Harung.

Hun anbefaler også å lodde markedet litt og tenke nøye gjennom hvem leseren skal være. Når prosjektskissen er klar, kan det også være lurt å undersøke relevante stipendordninger – NFFO er ofte et godt sted å starte.