
Sist oppdatert for 21 timer siden
Stadig flere forfattere eksperimenterer med KI for å lage bokomslag og illustrasjoner til bøker. Metoden er utskjelt av noen, hyllet av andre. Men et generert bilde er langt fra det samme som et ferdig design, mener en omslagsdesigner, som peker på både muligheter og fallgruver i den nye teknologien. Vi har snakket med designer Øyvind Sveen om KI.
Først må vi snakke litt om hva et bokomslag faktisk er, og hva som tradisjonelt er designerens rolle. Omslagsdesignet spiller nemlig en avgjørende rolle for hvordan en bok blir mottatt av potensielle lesere. Forsiden er tross alt bokas første møte med publikum – og ofte også det som avgjør om noen i det hele tatt plukker den opp. Hvis omslaget ikke fanger oppmerksomheten, er sjansen stor for at verken baksideteksten eller innholdet får en sjanse.
- Grafikken skal signalisere sjanger, selvsagt, men også skape lyst og forventning til innholdet, sier Sveen. - Blikkfang-effekten er dessuten essensiell; husk at omslaget skal fungere både i bokhylla og i ikonstørrelse på nettbokhandler. Til sist har vi dette med profesjonalitet. Et amatørmessig omslag er ingen optimal måte å presentere bokprosjektet ditt på. Å jobbe i årevis med en tekst for så å slurve på innpakningen, blir som å bryte et maraton etter 41 kilometer.
Enda er KI relativt nytt, og vi har alle trukket på smilebåndet av KI-genererte bilder med ekstra hoder og armer eller ben i rare vinkler. En ukyndig bruker av KI kan få et tilsvarende uprofft omslag, om man kun bruker KI som omslagsdesigner. Men er egentlig KI en trussel eller en mulighet?
- Den verste trusselen med KI er at det nå har dukket opp et slags gratis alternativ på designbiten. Men så spørs det da, hvor gratis det egentlig blir, når du samtidig elegant kaster bort muligheten til å benytte deg av det fenomenale utstillingsvinduet et solid omslag er. Spare seg til fant, heter det ikke det? sier Sveen.
- Muligheten ligger i at forfattere med grafisk kompetanse kan leke seg fram til et interessant utgangspunkt. For oss designers gir KI også spennende muligheter til å lage animasjoner og markedsmateriell ut av omslaget, på en måte som var utenkelig for noen måneder siden. Jeg er overhodet ingen prinsipiell motstander av KI som verktøy. Å kjempe mot en slik motstander blir å gjøre seg til en David uten steinslynge mot en hær av Goliater. Teknologien går aldri bakover, så vi designers må selvfølgelig lære oss å bruke den.
Slik ingen så for seg hvordan internettet skulle utvikle seg til å bli, da det var nytt, er det vanskelig å se for seg hvor KI vil ende. Vi spør Sveen hvordan han tror KI vil påvirke designerens rolle og ansvar fremover.
- Vi blir mer effektive på tidsbruk. Samtidig hever det nesten kravet til hvor gode vi må være som bilderedaktører og visuelle kommunikatører.
Hva er det KI ikke kan erstatte i designprosessen?
- Kompetansen i å fullføre et prosjekt. Du trenger fortsatt en kokk på kjøkkenet. Jeg kan, om jeg vil, generere en novelle med KI på slovensk. Men jeg kan ikke slovensk, og er derfor ikke særlig godt egnet til å legge siste hånd på verket og si at novellen er i mål.
Vi lurer på hvordan designeren jobber i dag, hva gjør han hvis en forfatter kommer med et KI-generert omslag eller illustrasjoner, kan det funke? Eller mister man for mye dersom man reduserer omslagsdesign til «å generere et bilde»?
- Det kan skje at et møysommelig generert bilde kan duge som hovedmotiv. Absolutt. Men det betyr ikke at omslaget er i boks, sier Sveen.
- Noen forfattere genererer hele omslaget, og mener at det er klart til trykk. Vi har sett det. Her kommer det mange teknikaliteter inn som gjør noe slikt vanskelig. Eller, for å si det rett ut, umulig. Trykkeriene leker ikke butikk, og krever at alt er 100% på stell med tanke på riss og millimeterdimensjoner, fargemetning, FOGRA-innstillinger, utfallende materie og annet plukk som garantert ingen vil få til by chance.
Hvordan jobber designeren med kontekst, kultur, stemning, målgruppe og nyanser – og hvorfor er dette vanskelig for KI å forstå?
- Vi snakker jo med forfatterne, og fisker fram mye kontekst og info der som ikke nødvendigvis ville dukke opp i en samtale med en ivrig jattende og ryggslikkende ChatGPT. Også har vi dette med blikket, da. En følelse av hva som fungerer rent menneskelig. KI tenker “korrekt”, men finner sjelden opp hjulet. Med all tenkelig info sauset inn i algoritmene sine, forsvinner nok samtidig lokal forankring og forståelse, sier Sveen.
Til slutt spør vi Sveen om hvordan han forklare verdien av profesjonell design til noen som tenker at “KI er godt nok”?
- Da må vi tilbake til det med profesjonalitet, da. Skal bokprosjektet ditt være “godt nok”, eller skal sluttresultatet reflektere alt arbeidet du selv har lagt i research og skrivingen?