MØT Thomas Hill – En oversetter å stole på

Møtet som finner sted, et fiktivt sted

Jeg finner Thomas i en krok av en fiktiv kafé i sentrum av hovedstaden . Han sitter med hodet ned i en bok. Så jeg er ikke sikker på om det er Thomas. Men det mørke håret og de sorte, kantete brillene gir meg nok å gå på til at jeg dunker han lett på skulderen.

– Hei, Thomas! Hva leser du? sier jeg. 

– For øyeblikket leser jeg The Silence of the Lambs!

– Oi da, det var ikke akkurat Fifty stades of grey!

– Nei, heldigvis.

– Du leser bare engelskspråklig litteratur?

– Nei. Men med det eksploderende markedet for nordisk krim det siste tiåret har jeg tenkt at jeg burde se nærmere på en sjanger som ikke har interessert meg siden jeg var barn. Denne boken er krim for dem som ikke liker krim. Og sånn ellers forsøker jeg å lese færre av artiklene Facebook anbefaler meg, først og fremst ved å tilbringe mindre tid på SoMe generelt.

Det hørtes veldig klokt ut. Thomas legger fra seg boka, tar opp en kaffekopp, og jeg bestemmer meg for at det er best å ikke drikke noe. Bare snakke. Thomas har mye på hjertet.

Hva er Thomas best på, lurer du kanskje på

– Jeg tenkte over det du spurte om i mailen din, om hva som er det beste med jobben min. Jeg liker at arbeidet er veldig fleksibelt. Jeg kan stort sett jobbe hvor og når jeg vil.

– For en luksus!

– I know. Det er virkelig fint.

Nå fikk jeg lyst til å diskutere fleksitid og sekstimersdager, men det er ikke det dette intervjuet skal handle om. Hva er Thomas best på?

– Jeg liker å jobbe med ting jeg mestrer. Som oversetter har jeg utdanning og erfaring som kommer godt med. Da vet jeg at jeg kan stole på mine egne evner.

– Jeg er jo, på vegne av forfatterne der ute, ute etter å finne ut av alle dine styrker og svakheter. Hva er du best på?

– Jeg vet ikke hvilken aktivitet eller oppgave jeg er aller best på, men jeg vet at jeg kan være veldig kreativ og veldig leken. Dette gjenspeiler seg i mye av det jeg driver med, både i og utenfor arbeidet. Derfor driver jeg med skriving og kunst på siden, i tillegg til at jeg jobber med barn på en fritidsklubb. Da er jeg i mitt ess.

Thomas’ tre beste råd!

– Om jeg skal snakke rett fra hjertet og forsøke å unngå selvhjelpsklisjeer, blir dette det første jeg kommer på:

1. Forsøk å holde balansen mellom flyt og filter. Ja, det er deilig når setningene bare kommer av seg selv og skriveprosessen flyter mer eller mindre av seg selv. Men husk at noen skal lese og forstå disse setningene. Skriv ting du ville forstått dersom du leste noen andres tekst for første gang. Ellers blir det raskt rot.

2. Ikke heng deg for mye opp i forventninger. Selv om man skal skrive klart og tydelig, skal man også beholde sin egen iver. Det er lettest å jobbe med ting man selv liker å holde på med, ikke å forsøke å innfri det man innbiller seg at andre vil ha.

3. Det viktigste er ikke å få boken publisert så raskt så mulig. Jo, man blir aldri helt ferdig med et manus. Men når en bok er sendt til trykk, er den stemplet inn i evigheten. Jobb med manuset ditt som om du skal etterlate deg noe som tåler tidens tann. Jobb med manuset som om du skal kunne være like stolt av det om 10, 30, 50 år.

Hva tenker han om selvpublisering?

– Ja. Det er tid for det store vinn-eller-forsvinn-spørsmålet. Hva skal man si om en friere bokbransje, om uavhengige forfattere og plattformer som BoldBooks, som gir forfattere tilgang til fagfolk og tjenester innen bokpublisering?

– Tradisjonelle forlag versus en liberalistisk bokbransje har både fordeler og ulemper. Det er riktig og viktig at mange forfattere som ikke får den muligheten de fortjener hos forlag, gis en alternativ plattform. Men det betyr ikke automatisk at markedet utjevnes mellom de store og de små – det vil alltid være noen som overskygger mange andre, selv om det ikke alltid er rettferdig.

– Kvaliteten på selvpubliserte bøker kan også være mer hit or miss, og det er antakelig mange lesere i dag som ikke tar seg tid til å risikere en miss, siden det koster dem dyrebar tid. Kort oppsummert synes jeg det er fantastisk at selvpubliseringsplattformer eksisterer, og at de til en viss grad kan bidra positivt når det litterære mangfoldet til tider stagnerer.

JA, men det kan vi vel si oss enige i? Eller hva? Vil du komme i kontakt med Thomas Hill kan du sjekke inn på leverandørsiden hans.