Fastlege med bok om pillebruk: – Pasientene må få se hele regnestykket

Hvor mye hjelper egentlig medisinen, hvilke bivirkninger kan den gi, og hvilke andre behandlingsmuligheter finnes? Fastlege Pål Branæs mener pasienter for sjelden får et forståelig og fullstendig svar på disse spørsmålene. Samtidig blir muligheten for rask bedring gjennom målrettede livsstilstiltak undervurdert, særlig hos personer med begynnende eller etablert forstyrrelse av blodsukkerreguleringen, mener han.

Etter utgivelsen av boka Pillefellen har Branæs mottatt flere hundre henvendelser fra lesere og helsepersonell. Nå ønsker han en bredere samfunnsdebatt om hvordan medisiner brukes ved noen av våre vanligste helseplager og livsstilsrelaterte sykdommer. 

– Dette handler ikke om å være mot medisiner. Legemidler kan være både nødvendige og livreddende. Men pasienten bør få vite hvor stor nytte man realistisk kan forvente, hvilke bivirkninger som kan oppstå, og hvilke andre behandlingsmuligheter som finnes. Først da kan vi snakke om et reelt informert valg, sier Pål Branæs. 

Branæs er fastlege og spesialist i allmennmedisin, og har tidligere skrevet boka Karbofellen. I Pillefellen gjennomgår han forskning og dokumentasjon som ligger til grunn for mye av dagens medisinske behandling, og forklarer resultatene på et språk som er tilgjengelig for vanlige lesere. 

Mener viktig informasjon blir borte 

Ifølge Branæs er forskningsresultatene han viser til, i stor grad kjent fra før. 

– Det nye er ikke nødvendigvis forskningen. Det nye er at noen samler resultatene, forklarer dem på folkelig norsk og spør om pasientene faktisk får hele bildet. Mye av informasjonen finnes allerede i studiene og retningslinjene, men blir sjelden en tydelig del av samtalen mellom lege og pasient, sier han. 

Boka tar blant annet opp medisiner som brukes ved høyt blodtrykk, ugunstige kolesterolverdier, høyt blodsukker, smerter, søvnproblemer og psykiske plager. Branæs retter også oppmerksomheten mot avhengighet, bivirkninger og utfordringene som kan oppstå når en pasient bruker mange legemidler samtidig. 

Han mener helsevesenet i større grad bør undersøke og behandle forhold som kan bidra til sykdomsutviklingen, samtidig som symptomer og risikofaktorer behandles. 

– Vi er svært flinke til å måle blodtrykk, blodsukker og kolesterol og til å behandle tallene. Men vi må også spørre hva som driver utviklingen. For mange kan kosthold, søvn, stress, fysisk aktivitet og blodsukkerregulering være viktige deler av behandlingen, sier Branæs. 

Kan gi store utslag på kort tid 

Branæs mener mulighetene ved målrettet livsstilsbehandling er særlig undervurdert hos personer med begynnende eller etablert forstyrrelse av blodsukkerreguleringen. 

– Hos en del i denne gruppen kan endringer i kosthold og levevaner gi utslag på blodsukkeret overraskende raskt. For noen med type 2-diabetes kan behovet for medisiner reduseres, og enkelte kan oppnå remisjon. Dette er ikke en garanti og ikke det samme som å være kurert, men mulighetene er større enn mange pasienter er blitt fortalt, sier han. 

Han mener det er særlig viktig å gripe inn før blodsukkeret har nådd grensen for en diabetesdiagnose. 

– Når blodsukkerreguleringen begynner å svikte, er det et tidspunkt hvor målrettede tiltak kan ha stor betydning. Vi bør ikke vente til sykdommen er fullt utviklet før vi setter inn behandling som også retter seg mot mulige underliggende årsaker, sier Branæs. 

Han understreker at ingen bør slutte med eller redusere forskrevne medisiner på egen hånd. 

– Eventuelle endringer må skje i samarbeid med lege og etter en individuell vurdering. Budskapet mitt er at medisiner kan helt eller delvis reduseres, sier han. 

Flere hundre har tatt kontakt 

Etter utgivelsen opplyser Branæs at han har mottatt flere hundre henvendelser fra lesere over hele landet. Mange forteller om langvarig bruk av medisiner, bivirkninger eller et ønske om å forstå behandlingen sin bedre. 

En betydelig del av henvendelsene kommer ifølge Branæs fra sykepleiere og annet helsepersonell. 

– Jeg var forberedt på reaksjoner fra pasienter og vanlige lesere, men ble overrasket over hvor mange sykepleiere som tok kontakt. Flere sier at de ønsker å formidle kunnskapen videre, og at boka gir dem et bedre grunnlag for å snakke med pasienter om virkninger, bivirkninger, livsstilstiltak og langvarig legemiddelbruk, sier han. 

Temaene i boka har også ført til intervjuer og samtaler i blant annet Leger om livet, Wolfgang Wee Uncut, Biohacking Girls og Spis deg fri, i tillegg til omtale i ABC Nyheter og flere helsemedier. 

Får støtte fra legekollega 

Blant dem som har reagert sterkt på boka, er lege og forfatter Torkil Færø. 

– Pillefellen bør være obligatorisk for leger i spesialisering og alle med tilgang til medisinforskrivning. Vi leger har gått i pillefellen, og pasientene er taperne. Denne kunnskapen er like viktig for dem som står på begge sider av reseptblokken, sier Færø. 

Branæs håper boka kan bidra til en mindre polarisert debatt om medisiner og livsstilsbehandling. 

– Vi kommer ingen vei dersom diskusjonen reduseres til om man er for eller mot medisiner. Det interessante spørsmålet er hvordan vi kan gi hver enkelt pasient den behandlingen som samlet sett gir størst nytte og minst mulig skade, sier han. 

Om boka 

Pillefellen er skrevet for pasienter, pårørende og helsepersonell som ønsker å forstå mer om legemidlers effekt, bivirkninger og mulige alternativer. Boka tar opp forebyggende medisiner, symptomlindrende behandling, avhengighetsskapende legemidler og betydningen av målrettede livsstilsendringer.

Boka er utgitt på forfatterens eget forlag, ved hjelp av tjenester fra BoldBooks:

• Redaktør: Hilde Kristoffersen
• Språkvask/korrektur: Natasja Helena Marie Harung 
• Design og trykkformidling: Kjetil Waren Johnsen 
• Markedskonsulent: Karianne Aanestad
• Lagring/distribusjon: BoldBooks Distribusjon